Næringslivet mot skattesnyteri

90% av næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt.

Ni av ti norske næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt. Det viser en undersøkelse Opinion har gjort på vegne av Skatteetaten, blant daglige ledere i norske virksomheter.

87 prosent av de spurte lederne mener skatteunndragelser er både uakseptabelt og alvorlig, 5 prosent mener det er uakseptabelt men mindre alvorlig, mens 2 prosent av lederne i norske virksomheter mener det er akseptabelt og mindre alvorlig å unndra skatt.

– Dette er en klar forbedring sammenlignet med samme undersøkelse for to år siden. Det viser at gode holdninger er utbredt i norsk næringsliv, noe som gir et godt grunnlag for samarbeid mellom Skatteetaten og næringslivet for å begrense de useriøses handlingsrom, sier skattedirektør Hans Christian Holte. For to år siden var det åtte av ti av bedriftsledere som mente skatteunndragelser var uakseptabelt.

Holdningsendring
Skattedirektøren tror det ligger en holdningsendring bak. – Jeg tror skattemoralen har blitt bedre og at det ikke bare er økt oppdagelsesrisiko som ligger bak. Vi håper det viser en mer gjennomtenkt holdning til konsekvensene av svart økonomi.

Aksepten for skatteunndragelser er i følge undersøkelsen størst i de bransjene Skatteetaten har pekt ut som risikobransjer, for eksempel innen bilvedlikehold bygningsfagene, frisering, skjønnhet og kroppspleie.

Norske bedriftsledere er også positive til at det blir økt åpenhet rundt skattespørsmål. 62 prosent mener det er greit at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent motsetter seg dette.

Nordea og DNB sammen i Baltikum

Vilnius, Litauen.

Nordea og DNB har inngått en avtale om å slå sammen de to bankenes virksomhet i Estland, Latvia og Litauen for å skape en ledende storbank i de baltiske landene med sterke nordiske røtter.

– Ved å kombinere kunnskapen om det baltiske markedet, det nære samarbeidet med kundene og utviklingen innenfor digitale banktjenester har Nordea de siste årene bygd opp en solid og vellykket bankvirksomhet og fått en sterk posisjon som den tredje største banken i de baltiske landene. Nå er det på tide å ta neste steg og bygge for fremtiden. Sammen vil vi få en størrelse, en styrket geografisk tilstedeværelse og et bredere produkttilbud som gjør at vi kan bli hovedbanken for kunder i de baltiske landene, sier Inga Skisaker, leder av Banking Baltic Countries, Nordea.

Nordeas og DNBs virksomhet i de baltiske landene utfyller hverandre og er en svært god kombinasjon. Nordea har bygd opp en sterk posisjon i segmentet for store bedriftskunder, mens DNB har en sterk posisjon innen segmentet små og mellomstore bedrifter. Sammen vil bankene også få en enda større og mer konkurransedyktig virksomhet rettet mot personkunder. Den nye banken vil også få en sterk geografisk tilstedeværelse med Nordeas solide fotavtrykk i Estland, DNBs solide fotavtrykk i Litauen og begge bankenes solide fotavtrykk i Latvia. Nordea og DNB har henholdsvis 1 300 og 1 800 medarbeidere og EUR 8 milliarder og EUR 5 milliarder i eiendeler [1] i de baltiske landene.

– Med over 70 bankkontorer i de baltiske landene har DNB utviklet en dynamisk og kundeorientert virksomhet. Størrelse er viktig i banksektoren i dag fordi store banker kan utnytte ressursene på en mer effektiv måte. Den nye banken vil være bedre rustet til å stå imot den økende konkurransen i regionen og kan bruke størrelsen sin til å bli hovedbanken for flere foretak, personkunder og partnere i de baltiske landene, sier Mats Wermelin, leder av Baltic Division i DNB.

50% vet ikke om barna er innboforsikret

Er du i ferd med å flytte for deg selv? Sjekk om du fortsatt er forsikret gjennom foreldrene dine.

Over halvparten av norske foreldre vet ikke hvor lenge barna er dekket av foreldrenes innboforsikring, viser en ny undersøkelse utført av Opinion for KLP. Det kan lønne seg å sjekke dette, mener Robin Wulff-Nilsen i KLP Skadeforsikring:

– Barn som bor borte fra hjemmet under utdanning og militærtjeneste, er dekket av foreldrenes innboforsikring inntil de melder adresseforandring til Folkeregisteret. Alder har ingen betydning, sier han.

Med andre ord kan det hende du ikke trenger å kjøpe innboforsikring med en gang du flytter hjemmefra. Det betyr penger å spare i en periode uten så mye å rutte med. Wulff-Nilsen legger til at det varierer forsikringsselskapene imellom hvor lenge barna er dekket av foreldrenes forsikring.

Eier mer enn du tror
Som student er det lett å tenke at du ikke eier mye av stor verdi. Er du uheldig og blir utsatt for en brann, vil du erfare at du eier mer enn du tror.

– Blir du utsatt for en brann, mister du alt. Det blir dyrt å skaffe alt på nytt, så det er ingen god start på voksenlivet. En innboforsikring koster noen få hundrelapper i året hvis du ikke har så store verdier. Da får du erstatning av forsikringsselskapet til å kjøpe ny seng, sofa, klær, pc, kopper og kar til en ny start, sier han.

KLP-undersøkelsen viser at kjennskapen til hvorvidt barna er dekket av foreldrenes innboforsikring er jevnt fordelt på kjønn og alder. 47 prosent av foreldrene har svart at de vet hvor lenge barna deres er dekket via foreldrene. I Nord-Norge er det så mange som 53 prosent som har kjennskap til dette.

Her finner du billigst boligalarm

Har du innbruddssalarm?

En bolig er det mest kostbare vi har og de fleste har en forsikring som dekker innbrudd og skader på boligen og innboet som er i boligen. Men ikke alle har en boligalarm. Innbruddsalarmer og andre husalarmer er viktig for din egen sikkerhets skyld, de hjelper deg unngå innbrudd, brann, vannskader og andre farer.

En boligalarm kan også hjelpe deg få billigere boligforsikring, årsaken er at forsikringsselskapene gir lavere forsikringspriser til de som har installert alarmsystem da disse boligene har færre innbrudd og stanser branner eller vannskader tidligere med mindre skader.

Problemet er selvsagt at endel boligalarmer kan være dyre. Men du kan spare penger på å finne den billigste boligalarmen på nettet. Hvor Sjekk nettsiden Boligalarm.org som hjelper deg finne den beste og rimeligste alarm leverandøren.

– Vi trenger flere nerder og milliardærer

De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører.

– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men omstillingstakten er for lav. De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører, lite innovasjon og mangel på spisskompetanse, særlig innen IKT.

Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. I dag ble «Omstillingsbarometer 2016» lansert – en rapport som NyAnalyse har laget på oppdrag fra Abelia. Barometeret måler den norske omstillingsevnen i forhold til en rekke andre land, og går i dybden på fire kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling: Humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og digitalisering

– Hovedfunnene viser at vi har god bredde i utdanningen, men for lite spisskompetanse. Vårt økosystem for innovasjon er for svakt, med virkemidler som ikke skaper tilstrekkelig motivasjon til entreprenørskap. Innen forskning og utvikling er nivået på gjennomsnittet, både i omfang, kvalitet og bredde. Mye er bra, men i sum er ikke dette godt nok, sier Haugli.

Abelia har klare anbefalinger om hva som skal til for å bedre Norges omstillingsevne.

– Først og fremst må vi erkjenne at teknologi er en grunnleggende forutsetning for vellykket omstilling. Er vi for dårlige på dette området, taper vi uansett. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må øke farten på digitaliseringen. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse, sier Haugli.

– At nordmenn mangler motivasjon til å skape nye, innovative vekstbedrifter må tas på største alvor. Virkemiddelapparatet må spisses slik at tilbudet treffer der det er størst behov. I tillegg må vi legge til rette for bedre støtte i tidlig fase, slik at nordmenn ikke bare etablerer små bedrifter, men også skaper vekstbedrifter med eksportpotensial. Både offentlig og privat sektor må etterspørre mer og bedre anvendt forskning, sier Haugli.

REMA starter med forsikringer

Pia Almvang, adm. dir. i nystartede REMA Forsikring.

På REMA 1000 sitt Riksmøte i Trondheim denne helgen, ble REMA Forsikring lansert. – Vi skal tilby trygge og enkle forsikringsløsninger til markedets laveste priser, sier Pia Almvang, adm. dir. i nystartede REMA Forsikring.

Almvang forteller at man skal bruke REMA 1000 sin forretningsfilosofi på et nytt forretningsområde. Hun mener forsikringsbransjen er overmodent for konkurranse på nettopp de områdene der REMA er best.

– Forsikringsmarkedet er i dag preget av aktører som konkurrerer om å få kundene som utgjør lav risiko. I tillegg knives det om å få de til å bli lenge hos én leverandør. Er man trofast kunde hos disse selskapene er belønningen høyere pris på forsikringen. De konkurrerer ikke på pris over tid. Det skal REMA Forsikring gjøre ved å ha de laveste prisene gjennom hele kundeforholdet sier, Almvang

Hun forklarer at REMA Forsikring skal være nettbasert og at kundene ikke skal trenge å forholde seg til en papirmølle som må sendes frem og tilbake, slik mange forsikringskunder opplever i dag. Det er ikke bare ineffektivt og lite kundevennlig, det er også miljøskadelig.

– Forsikringsbransjen er moden for digital disrupsjon og vi skal la teknologien komme kundene til gode. Vi har skapt markedets mest forbrukervennlige nettbutikk, som gir folk enkel og ryddig informasjon. Kundene skal være trygge på at REMA Forsikring gir trygg dekning til laveste pris, lover Almvang.

Xledger vokser i Norge

Gunhild Markegård (t.v) og Ingvild Bruksås (t.h) er klare for nye utfordringer hos Xledger.

Xledger fortsetter sin vekst i Norge og forsterker sitt team med Ingvild Bruksås og Gunhild Markegård på support, for å møte den økende etterspørselen etter et ekte skybasert forretningssystem.

Ingvild har de siste 13 årene jobbet i Scandic Hotels der hun hadde ansvaret for økonomisystemet og fakturahåndteringssystemet. Gunhild er akkurat ferdig med sin Master i økonomi og administrasjon, med fordypning i finansiell økonomi og har jobbet tre år i et regnskapsbyrå der hun ble autorisert regnskapsfører.

– Dette er en unik mulighet til å lære meg ett helt nytt fremtidsrettet ERP–system. Liker veldig godt at systemet er i skyen og at fokuset er automatiske prosesser og forenkling for kunden, sier Ingvild, som føler tiden var moden for en forandring.

– Xledger er et selskap i kraftig vekst og med dette følger kravet til support, som er det området Ingvild og Gunhild skal arbeide med.I min forrige jobb ble jeg kjent med Xledger, som introduserte meg for en ny verden innen regnskap. Oppgaver som tidligere var tidkrevende, ble automatisert i Xledger. Valget var derfor enkelt da jeg fikk tilbudet om å jobbe her. Selskapet er nytenkende og fremtidsrettet, og jeg gleder meg til å være med i den videre veksten, sier Gunhild.

40% sparer til barna

Adm. dir. Leif Magne Andersen i KLP Banken.

Fire av ti har opprettet sparing for egne barn. Av de som har opprettet sparing til barna, er det hjelp i boligmarkedet som er det mest aktuelle bruksområdet, viser en undersøkelse Opinion har gjennomført for KLP.

Mange foreldre kaster seg inn i elleville budrunder for å hjelpe barna inn i boligmarkedet. Men det finnes fallgruver de ikke tenker på.

Lånebehovet flytter seg fra barna til foreldrene og foreldregenerasjonen tar blant annet opp seniorlånet Litt Extra for å hjelpe til.

– Vi ser to trender i markedet. Det ene er foreldre som hjelper barna inn på boligmarkedet for første gang, den andre for å hjelpe barna inn i boligmarkedet igjen etter en endring av deres livssituasjon, for eksempel etter en skilsmisse eller lignende, sier Leif Magne Andersen, administrerende direktør i KLP Banken.

Undersøkelsen viser at det er spesielt foreldre i Oslo som har som formål å hjelpe barn inn i boligmarkedet, mens hjelp til utdanning er noe høyere i andre deler av landet enn i Oslo.

Kan bli sittende med svarteper
Stadig økende boligpriser og strenge utlånskrav er hovedårsakene til at det har blitt veldig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Foreldregenerasjonen hjelper blant annet til ved å ta opp mer lån på egen bolig.

– Mange foreldre føler nok at de må strekke seg for å hjelpe poden inn i boligmarkedet. Samvittigheten vinner i noen tilfeller over foreldrenes evne til å tenke realistisk om egen og familiens økonomiske situasjon og fremtid. Det er også fort gjort å glemme at om et par år er det lillebror eller lillesøster som kan komme til å kreve tilsvarende hjelp, sier han.

Banksjefen råder derfor foreldrene til å bruke tid på å kartlegge egen økonomisk situasjon og tenke gjennom egne fremtidsplaner.

– Hvis foreldrene har planer om å bygge på hytta, kjøpe ny bil eller trygge tilværelsen som pensjonister, bør de ta dette med i betraktningen når de bidrar økonomisk til barnas bolig. De bør legge kausjonsansvaret på et nivå som ikke skaper for store hindringer for egne framtidige planer, sier Andersen.

Godtlevert.no tilbyr økonomisk matkasse

Rimelig matkasse fra Godtlevert.no.

De fleste familier er opptatt av å strekke matbudsjettet lengst mulig. Derfor har Godtlevert.no lansert sin nye Hverdagskasse, som passer for dem som vil ha en billigere matkasse. Hverdagskassen gjør det mulig for alle å få billig mat på døren.

– Med Hverdagskassen har vi klart å gi Norge et enkelt og billig alternativ, forteller daglig leder Kjetil Graver.

Fokuset i produktutviklingen har vært å skape en økonomivennlig matkasse som passer for hele familien.

– Hverdagskassen består av råvarer av den samme høye kvaliteten som vi benytter i alle kassene våre, forteller innkjøpssjef Thomas Nilsen.

– Den eneste forskjellen er at vi komponerer enklere middagsretter.

Godtlevert.no handler direkte fra produsentene uten fordyrende mellomledd. I kassene får man alle ingrediensene og oppskriftene til ukens middager, nøyaktig posjonert og tilpasset husholdningen.

Bra resultat for SNN første halvår

SpareBank 1 Nord-Norge leverer bunnsolid resultat første halvår.

SpareBank 1 Nord-Norge leverer et resultat på 768 millioner kroner før skatt for første halvår, mot 684 millioner kroner i fjor. Bak tallene finner man en betydelig vekst i både privat- og bedriftsmarkedet.

– En enkel og tydelig strategi, der vi konsentrerer oss om kjernedrift og Nord-Norge gir uttelling, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.

– Det er svært hyggelig å konstatere at trenden fra første kvartal fortsetter, og vi får stadig flere nordnorske kunder. Det er et bevis på at vi gjør mye rett. Vi skal fortsette å jobbe hardt for å bevise at det lønner seg å velge nordnorsk, sier han

Nordnorsk milliardkonsern
SpareBank 1 Nord-Norge er en lokal bank, men en betydelig aktør i Norge. Basert på dagens børskurs er konsernets verdi om lag 8,6 milliarder kroner. Det er langt mer enn for eksempel SAS og Hurtigruten. Kursen på bankens egenkapitalbevis har hittil i år hatt en avkastning på nesten 11 prosent, noe som er godt over hovedindeksen til Oslo Børs.

– Vi har jobbet langsiktig og godt. Vi har bygget egenkapital og tilpasset driften både i forhold til antallet filialer og bemanning. I tillegg har vi solgt oss ut av engasjementer som ligger på siden av kjernevirksomheten vår. For eksempel er vi nå ute av Russland, og vi har solgt oss ut av investeringsfondet Nord II. Veksten vi ser indikerer at markedet har tro på både SpareBank 1 Nord-Norge og på utviklingen i landsdelen, sier Janson.

Doblet egenkapitalen
I løpet av seks år har SpareBank 1 Nord-Norge nær doblet egenkapitalen, og ligger i dag godt over myndighetenes regulatoriske krav.

– Dette gir oss mulighet til å vokse. Og det gir oss kraft til å modernisere oss, slik at vi kan møte økt digitalisering, endret kundeadferd og ny konkurranse. En solid og selvstendig landsdelsbank er bra for Nord-Norge. Bare slik kan vi understøtte veksten og bidra til å realisere det enorme potensialet som finnes i denne landsdelen, sier Janson.

SpareBank 1 Nord-Norge eies av det nordnorske samfunn med 54 prosent, mens 46 prosent er børsnotert.

– Mer enn 80 prosent av overskuddet konsernet genererer blir igjen i Nord-Norge. Mye gis tilbake til landsdelen gjennom bankens samfunnsutbytte. Dette deles ut som tilskudd til kultur, idrett og kompetansebyggende formål. Slik bidrar vi direkte til å bygge Nord-Norge, sier Janson.