Månedlige arkiver: oktober 2016

– Jeg skulle egentlig vært ufør

nina

Nina skulle egentlig vært 100% ufør.

Nina Halvorsrud-Nilsen var bare 12 år gammel da hun fikk en alvorlig hodeskade. Etter et stygt fall som skadet hodeskallen lå hun helt bevisstløs i en elv, men en venninne dro henne opp på land og reddet livet til Nina.

– Årene etter ulykken var forferdelig, alt av minner fra fortiden var slettet, jeg visste ikke hvem jeg var.

Nina følte seg naturligvis i lange perioder alene med problemene sine. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva Nina gjennomgikk som ungdom.

– Jeg gikk inn i en dyp depresjon og utviklet etter hvert også en kraftig spiseforstyrrelse. Forskjellig behandlinger ble prøvd, men ingenting hjalp. Etter en utredning fikk jeg beskjed av overlegen at jeg nok ville bli 100% ufør og at både utdannelse og jobb ville bli meget vanskelig.

Man kan bare forestille seg hvor tøft det måtte være for en 15-16 år gammel jente å få den beskjeden. Selv om livskvaliteten til Nina var veldig dårlig i denne perioden prøvde hun seg på skole og i arbeidslivet, men det fungerte ikke. Heldigvis begynte lykken å snu da hun fikk barn, giftet seg og prøvde et kurs i livsmestring med Vibeke C. Hammer.

– Jeg ble mamma for første gang da jeg var 20 år, og dette var endelig noe jeg følte jeg virkelig mestret. Jeg giftet meg og fikk barn nummer to da jeg var 25. Jeg hadde alltid et håp om at jeg kunne bli bedre og være som alle andre, så da jeg kom over AMOVE-kurset til Vibeke i 2012 tenkte jeg at jeg må prøve en siste sjanse til å få det godt i livet, forteller Nina.

Nina beskriver kurset som motiverende og at hun ble optimistisk allerede etter første dag.

– Det var nesten for godt til å være sant, jeg lærte å håndtere livet på en helt annen måte. Før levde jeg meg helt inn i min egen skade, og nå lever jeg med den. Familien min har sett store endringer og det er utrolig å tenke på hva jeg har fått til etter kurset, sier Nina.

Høsten samme år begynte hun på skole for å bli helsefagarbeider og gikk ut med toppkarakter i 2014. I dag jobber Nina på Solgården sykehjem i Asker og bygger på utdannelsen sin innen demensomsorg ved siden av. Hun er veldig takknemlig for livet hun lever med familien sin nå.

– Jeg skulle egentlig vært ufør. I dag er jeg lykkelig, og det er så godt å endelig kjenne på den følelsen, avslutter Nina Halvorsrud-Nilsen.

Vibeke C. Hammer som arrangerer AMOVE-kursene mener det kan være mange uføre som kunne vært i arbeid med de rette tiltakene.

– Jeg tror det offentlige kunne spart mye penger på å sette inn tiltak for enkelte grupper. Det bør ikke være opp til hver enkelt å finne ordninger som hjelper en ut av uføretrygd og tilbake i arbeid, mener Vibeke i Ansvarlig Helse.

Reklamer

Unngå tap i verdipapirfond

vardipapir

Slik kan du unngå tap på verdipapirer.

Har du penger plassert i verdipapirer? Over en million nordmenn har sparepengene sine i verdipapirfond, men mange er ikke klar over at kostnadene kan spise opp mye av avkastningen. Man kan får høyere avkastning ved å bytte fond med lavere kostnader.

Rundt 1,3 millioner norske privatpersoner hadde i august nesten 110 milliarder kroner plassert i norske verdipapirfond. For ti år siden var tallet 78 milliarder, i følge Verdipapirfondenes forening.

– De færreste er oppmerksom på hvor høye kostnadene kan være når de investerer i fond. Kostnadene kan spise opp mer enn halvparten av verdistigningen, sier investeringsrådgiver Richard Stott i Connectum Capital Management.

Han har møtt mange fondssparere som ikke er klar over hvor mye de betaler.

– Honoraret til forvalter kan variere fra under én til rundt to prosent. I tillegg kommer administrative og juridiske kostnader. Disse kan man identifisere, selv om det ikke alltid er enkelt, sier Stott.

– Hver gang kjøper og selger aksjer påløper det transaksjonskostnader. Jo oftere forvalteren kjøper og selger, desto oftere påløper det kostander. Dette må fondet bære og belaste avkastningen, sier han.

Store utslag
Stott mener at samlede årlige kostnader totalt kan komme opp i over tre prosent.

– Hvis vi regner med en forventet avkastning i verdipapirmarkedet på for eksempel 4,5 prosent, så blir det ikke mye igjen, sier han.

En beregning Connectum har foretatt viser hvor store utslag et par prosentpoeng kan gjøre.

– Folk oppfatter kanskje ikke én prosent i forskjell som så viktig. Men det er lett å vise at små forskjeller blir store verdier over tid. Hvis du ikke passer på, går pengene til banken i stedet for til deg, sier Stott.

Si at du setter inn én million kroner fra en arv eller et boligsalg i et verdipapirfond og avkastningen er 6,5 prosent per år over 30 år. Dersom fondet tar en kostnad på én prosent, vil investeringen din etter 30 år være verdt nesten fem millioner kroner. Hvis kostnaden er tre prosent, sitter du bare igjen med nesten 2,8 millioner kroner.

Redaktør og analytiker Thomas Furuseth i finansanalyseselskapet Morningstar bekrefter at rådgiverne ofte blir betalt gjennom forvaltningskostnaden, og at denne kostnaden derfor ikke er synlig for investorene.

– Betalingen går ofte som returprovisjoner eller kick-backs. Det har vært praksis for flere typer rådgivning, sier Furuseth.

Han registrerer store variasjoner mellom kostnader i fond og oppfordrer fondssparere til å følge bedre med.

Kortidsutleie kan være risikabelt

utleie

Leier du ut på Airdnb.com eller Finn.no?

Å leie ut hele eller deler av boligen sin for en kortere periode blir stadig mer populært. Over 100 000 nordmenn har prøvd korttidslutleie på Airbnb eller finn.no, mens over 300 000 vurderer kortidsutleie.

Men mange som leier ut vet ikke om forsikringen dekker tyveri eller skader påført av leietaker. Det kan være et sjansespill.

Tallene kommer fram i en ny undersøkelse Respons har utført for SpareBank 1. Det er en klar overvekt av unge som har prøvd eller vurdert kortidsutleie. En av ti mellom 18 og 25 år har leid ut boligen sin på Airbnb eller lignende.

– Et sjansespill Samtidig viser undersøkelsen at mangelen på kunnskap om forsikring, dekning og ansvar for skader ved kortidsutleie er stor. De aller fleste vet ikke hvilken dekning innboforsikringen eller vertsgarantien i Airbnb gir ved tyveri og hærverk. Og av de som tror de vet det, er det mange som tar feil.

– Det kan være et sjansespill. Det er ingen tvil om at døgnbasert utleie kan være en enkel og smart måte å spe på inntektene sine. Samtidig gjelder det å ta sine forholdsregler. Vi får jevnlig henvendelser fra kunder som har opplevd tyveri eller skade på innboet sitt etter å ha leid ut boligen for noen dager, sier Nils Tore Nilsen, leder for personmarkedet i SpareBank 1 Forsikring.

SpareBank 1 var tidlig ute med å lansere en skreddersydd døgnbasert forsikring for utleie av egen bolig. Allerede i juni kunne kundene kjøpe seg dekning ved slik utleie. Denne forsikringen kan kjøpes av alle, uavhengig av hvor de har sine andre forsikringer.

– Dette er ikke ment som en erstatning for vanlig innboforsikring, men som et supplement for å være sikker på at man er dekket hvis uhellet skulle være ute når man leier ut på døgnbasis, sier Nilsen.

Sjekk taket nå og spar penger

taksjekk

Sjekk taket før høststormene.

Taket er den viktigste delen av boligen din når det gjelder å beskytte den mot vær og vind. Er taket ødelagt kan det koste deg dyrt. Du bør sjekke hustaket to ganger i året, før høststormene og etter vinteren, anbefaler fagfolk.

– Løv, kvister og skitt kan tette takrenner og utvendige nedløp og føre til at vann trenger inn i boligen og gjøre skade. Takpapp som har løsnet eller ødelagte takstein bør også skiftes ut, sier prosjektleder Kent Rune Løkken i Recover Nordic.

Selskapet har spesialisert seg på opprydning etter branner og vannlekkasjer. Ukentlig har de oppdrag som gjelder tak med skader.

– Ofte er det et trist syn som møter oss på oppdragene. Et tak kan ha lekket i lang tid før eieren oppdager det. Da kan det være for sent å redde taket, og hele taket må byttes, sier Løkken.

Han oppfordrer alle huseiere til å ta en tur opp på taket eller få noen profesjonelle til å gjøre det.

– Når høsten er der, og vinden hviner rundt hushjørnene, kan det ofte være for sent. Den beste tiden for en taksjekk er nå, sier han.

Du bør også ta en titt på takrenner, avløp, pipehatter, takstein og takpapp.

– Disse stedene er mest utsatt for lekkasjer, slitasje og skader. Det er også lurt å sjekke taket fra innsiden. Ser du mørke skjolder eller skygger i loftstaket, kan det være tegn på vannskader, sier Løkken.

Hva gjør du om du oppdager en skade?
Noen skader kan være enkle å fikse selv, som å skifte ødelagte takstein. Men er det snakk om lekkasjer, bør fagfolk kontaktes, anbefaler Recover.

– Det kan være vanskelig å se hele omfanget av en vannskade. Skaden er ofte større enn den ser ut ved første øyekast. Det er også viktig at man ikke bare reparerer en del av vannskaden, men får gjort en grundig jobb så ikke skaden sprer seg videre, sier Løkken.

Forsikringsselskapene dekker som regel ikke skader på selve taket, kun følgeskader.

– Vi forutsetter at et tak skal være tett. Hvis manglende vedlikehold fører til lekkasjer, dekkes kun skadene nedover i huset, sier informasjonsdirektør Jon Berge i If Skadeforsikring.

Men noen skader skyldes dårlig håndverk.

– Vi ser en del takskader som skyldes slurvete håndverk og bygningsfeil. Så man bør forsikre seg om at man benytter håndverkere som har god kunnskap om tak, sier Løkken.

Hans erfaring er at skråtak med takstein av tegl eller betong er de mest slitesterke.

– Vanligvis regner man med at levetiden for et tak er rundt 30 år. Med godt vedlikehold kan levetiden nesten fordobles, sier han.

Sparetips: bruk tape istedenfor spiker

tape

Dropp skruer og spiker, nå kan det meste tapes rett på veggen. (FOTO: Rolf Magnus Sæther).

Nordmenn elsker å pusse opp boligen og oppgradere innredningen av rommene i huset eller leiligheten. Men oppussing og innredning koster penger så da er sparetips ekstra nyttige. Og her er en ting du sikkert ikke har tenkt på: bruke tape istedenfor spikere og skruer. Tape ødelegger nemlig ikke vegger og sparer også tid.

Nye, supersterke tapetyper gjør at vi bruker tape stadig mer. Snart blir det vanlig å feste både bilder, hyller og speil med tape, spår ekspertene.

Bilindustrien har kommet langt når det gjelder å bruke tape. Både store og små bildeler festes med tape. Nå kommer også byggebransjen etter, mener fagfolk.

– Fordelen med å bruke tape istedenfor skruer og spiker er at man slipper å få hull i vegger, fliser eller deler på en bil. Mange av tapene som lages i dag kan tåle svært mye vekt, sier markedssjef Hans Erik Lian i Relekta. Selskapet leverer reparasjons- og vedlikeholdsprodukter til verksteder og industribedrifter.

Han mener stadig flere får øynene opp for hvor mye som faktisk kan tapes.

– På badet tapes både speil, dorullholdere og hyller. Klebrige taper brukes til å feste tepper, og elastiske taper til å holde på plass ledninger. Skumtape er blitt populært som tettemiddel i dørsprekker og vinduskarmer, sier Lian.

Det har også blitt mer vanlig å benytte tape med aluminiumsfilm som en erstatning for bly på takkonstruksjoner og som pipebeslag.

– Bly er som kjent ikke bra for miljøet. Når en bøybar tape kan gjøre samme nytten, er det ingen ulemper med å bytte ut blyet med tape. Både rundt og på piper er det vanlig å bruke aluminiumsfilmtape, sier han.

Og skulle man være så uheldig å få hull på hageslangen, er det ingen grunn til å kjøpe ny.

– Det finnes en selvvulkaniserende tape av gummi og silikon. Når den legges på, vulkaniseres den og blir en homogen bit som tetter igjen sprekker. Den kan også tette lekkasjer i kraner og andre koblinger, sier Hans Erik Lian i Relekta.