Kategoriarkiv: finans

Visma og iZettle skal samarbeide

kredittkort

Betaling med kredittkort blir mer utbredt.

Siden kontanter fases ut også i Norge, er det viktig at infrastrukturen til elektroniske betalingsløsninger fungerer best mulig. Visma og iZettle inngår samarbeid for å ytterligere forbedre og effektivisere betalingsprosessene for små bedrifter, lag og foreninger.

Visma eAccounting, et nettbasert faktura -og regnskapsprogram, presenterer nå en integrasjon til iZettle’s POS egenskaper. Ved å forene krefter, kan Visma og iZettle tilby en mer smidig og sømløs regnskaps- og betalingsprosess.

Bedriften kan ta i mot betaling og beholde kontrollen på økonomien hvor som helst.

– Vi er begeistret over samarbeidet med iZettle. Integrasjonen skaper et attraktivt tilbud for små bedrifter, lag og foreninger. iZettle gir bedrifter mulighet til å gjennomføre forretningstransaksjoner on-the-go, noe som er i tråd med Vismas mål om å automatisere og digitalisere forretningsprosesser for en enklere hverdag, sier Kenneth Løvold, administrerende direktør i Visma Mamut AS.

– Samarbeidet med Visma gir nye muligheter til iZettles tilbud av finansielle verktøy og tjenester. Små bedrifter trenger ikke lenger å legge til sine transaksjoner manuelt. De har nå muligheten til å se sine kontoer i sanntid og fokusere på å utvikle sin kjernevirksomhet, i stedet for å bruke tid på administrasjon. Dette er nok et skritt i retning av iZettles mål om å hjelpe små bedrifter med å jobbe mindre og tjene mer, sier Johan Bendz, Chief Marketing Officer i iZettle.

Unngå tap i verdipapirfond

vardipapir

Slik kan du unngå tap på verdipapirer.

Har du penger plassert i verdipapirer? Over en million nordmenn har sparepengene sine i verdipapirfond, men mange er ikke klar over at kostnadene kan spise opp mye av avkastningen. Man kan får høyere avkastning ved å bytte fond med lavere kostnader.

Rundt 1,3 millioner norske privatpersoner hadde i august nesten 110 milliarder kroner plassert i norske verdipapirfond. For ti år siden var tallet 78 milliarder, i følge Verdipapirfondenes forening.

– De færreste er oppmerksom på hvor høye kostnadene kan være når de investerer i fond. Kostnadene kan spise opp mer enn halvparten av verdistigningen, sier investeringsrådgiver Richard Stott i Connectum Capital Management.

Han har møtt mange fondssparere som ikke er klar over hvor mye de betaler.

– Honoraret til forvalter kan variere fra under én til rundt to prosent. I tillegg kommer administrative og juridiske kostnader. Disse kan man identifisere, selv om det ikke alltid er enkelt, sier Stott.

– Hver gang kjøper og selger aksjer påløper det transaksjonskostnader. Jo oftere forvalteren kjøper og selger, desto oftere påløper det kostander. Dette må fondet bære og belaste avkastningen, sier han.

Store utslag
Stott mener at samlede årlige kostnader totalt kan komme opp i over tre prosent.

– Hvis vi regner med en forventet avkastning i verdipapirmarkedet på for eksempel 4,5 prosent, så blir det ikke mye igjen, sier han.

En beregning Connectum har foretatt viser hvor store utslag et par prosentpoeng kan gjøre.

– Folk oppfatter kanskje ikke én prosent i forskjell som så viktig. Men det er lett å vise at små forskjeller blir store verdier over tid. Hvis du ikke passer på, går pengene til banken i stedet for til deg, sier Stott.

Si at du setter inn én million kroner fra en arv eller et boligsalg i et verdipapirfond og avkastningen er 6,5 prosent per år over 30 år. Dersom fondet tar en kostnad på én prosent, vil investeringen din etter 30 år være verdt nesten fem millioner kroner. Hvis kostnaden er tre prosent, sitter du bare igjen med nesten 2,8 millioner kroner.

Redaktør og analytiker Thomas Furuseth i finansanalyseselskapet Morningstar bekrefter at rådgiverne ofte blir betalt gjennom forvaltningskostnaden, og at denne kostnaden derfor ikke er synlig for investorene.

– Betalingen går ofte som returprovisjoner eller kick-backs. Det har vært praksis for flere typer rådgivning, sier Furuseth.

Han registrerer store variasjoner mellom kostnader i fond og oppfordrer fondssparere til å følge bedre med.

Design din egen kjøkkenhette

thermex

Gi kjøkkenet et friskt pust med en egendesignet kjøkkenhette.

Oppussing er populært uansett om du skal selge boligen eller ikke. Å pusse opp kjøkkenet kan øke verdien på boligen din ganske mye, og nå kan du kjøkkenet et friskt pust med en egendesignet kjøkkenhette. Den danske produsenten Thermex tilbyr å lage løsninger i kundenes egen design – også i store størrelser på opptil 2,3 meter i bredden og 1,1 meter i dybden.

Montering av kjøkkenhetten under et overskap er en klassisk og elegant løsning. De loftintegrerte modellene er gjemt bort på loftet, slik at kun sugeflaten er synlig. Dette gir en oversiktlig løsning som også kan betjenes trådløst.

En annen avansert løsning er innbygging i bordet. Kjøkkenhetten løfter seg da opp fra bordplaten når den brukes, og forblir ellers skjult i underskapet. De veggmonterte modellene er praktiske på grunn av den høye sugestyrken. I tillegg får man god oversikt over matlagingen, ettersom den «flate» designen gjør det mulig å stå tett opp mot kjøkkenhetten.

Et annet populært alternativ er fritthengende kjøkkenhetter. De fås også i dekorativt designede lampemodeller med resirkulering av den rensede luften.

Næringslivet mot skattesnyteri

skatteetaten

90% av næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt.

Ni av ti norske næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt. Det viser en undersøkelse Opinion har gjort på vegne av Skatteetaten, blant daglige ledere i norske virksomheter.

87 prosent av de spurte lederne mener skatteunndragelser er både uakseptabelt og alvorlig, 5 prosent mener det er uakseptabelt men mindre alvorlig, mens 2 prosent av lederne i norske virksomheter mener det er akseptabelt og mindre alvorlig å unndra skatt.

– Dette er en klar forbedring sammenlignet med samme undersøkelse for to år siden. Det viser at gode holdninger er utbredt i norsk næringsliv, noe som gir et godt grunnlag for samarbeid mellom Skatteetaten og næringslivet for å begrense de useriøses handlingsrom, sier skattedirektør Hans Christian Holte. For to år siden var det åtte av ti av bedriftsledere som mente skatteunndragelser var uakseptabelt.

Holdningsendring
Skattedirektøren tror det ligger en holdningsendring bak. – Jeg tror skattemoralen har blitt bedre og at det ikke bare er økt oppdagelsesrisiko som ligger bak. Vi håper det viser en mer gjennomtenkt holdning til konsekvensene av svart økonomi.

Aksepten for skatteunndragelser er i følge undersøkelsen størst i de bransjene Skatteetaten har pekt ut som risikobransjer, for eksempel innen bilvedlikehold bygningsfagene, frisering, skjønnhet og kroppspleie.

Norske bedriftsledere er også positive til at det blir økt åpenhet rundt skattespørsmål. 62 prosent mener det er greit at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent motsetter seg dette.

Nordea og DNB sammen i Baltikum

vilnius

Vilnius, Litauen.

Nordea og DNB har inngått en avtale om å slå sammen de to bankenes virksomhet i Estland, Latvia og Litauen for å skape en ledende storbank i de baltiske landene med sterke nordiske røtter.

– Ved å kombinere kunnskapen om det baltiske markedet, det nære samarbeidet med kundene og utviklingen innenfor digitale banktjenester har Nordea de siste årene bygd opp en solid og vellykket bankvirksomhet og fått en sterk posisjon som den tredje største banken i de baltiske landene. Nå er det på tide å ta neste steg og bygge for fremtiden. Sammen vil vi få en størrelse, en styrket geografisk tilstedeværelse og et bredere produkttilbud som gjør at vi kan bli hovedbanken for kunder i de baltiske landene, sier Inga Skisaker, leder av Banking Baltic Countries, Nordea.

Nordeas og DNBs virksomhet i de baltiske landene utfyller hverandre og er en svært god kombinasjon. Nordea har bygd opp en sterk posisjon i segmentet for store bedriftskunder, mens DNB har en sterk posisjon innen segmentet små og mellomstore bedrifter. Sammen vil bankene også få en enda større og mer konkurransedyktig virksomhet rettet mot personkunder. Den nye banken vil også få en sterk geografisk tilstedeværelse med Nordeas solide fotavtrykk i Estland, DNBs solide fotavtrykk i Litauen og begge bankenes solide fotavtrykk i Latvia. Nordea og DNB har henholdsvis 1 300 og 1 800 medarbeidere og EUR 8 milliarder og EUR 5 milliarder i eiendeler [1] i de baltiske landene.

– Med over 70 bankkontorer i de baltiske landene har DNB utviklet en dynamisk og kundeorientert virksomhet. Størrelse er viktig i banksektoren i dag fordi store banker kan utnytte ressursene på en mer effektiv måte. Den nye banken vil være bedre rustet til å stå imot den økende konkurransen i regionen og kan bruke størrelsen sin til å bli hovedbanken for flere foretak, personkunder og partnere i de baltiske landene, sier Mats Wermelin, leder av Baltic Division i DNB.

Xledger vokser i Norge

xledger

Gunhild Markegård (t.v) og Ingvild Bruksås (t.h) er klare for nye utfordringer hos Xledger.

Xledger fortsetter sin vekst i Norge og forsterker sitt team med Ingvild Bruksås og Gunhild Markegård på support, for å møte den økende etterspørselen etter et ekte skybasert forretningssystem.

Ingvild har de siste 13 årene jobbet i Scandic Hotels der hun hadde ansvaret for økonomisystemet og fakturahåndteringssystemet. Gunhild er akkurat ferdig med sin Master i økonomi og administrasjon, med fordypning i finansiell økonomi og har jobbet tre år i et regnskapsbyrå der hun ble autorisert regnskapsfører.

– Dette er en unik mulighet til å lære meg ett helt nytt fremtidsrettet ERP–system. Liker veldig godt at systemet er i skyen og at fokuset er automatiske prosesser og forenkling for kunden, sier Ingvild, som føler tiden var moden for en forandring.

– Xledger er et selskap i kraftig vekst og med dette følger kravet til support, som er det området Ingvild og Gunhild skal arbeide med.I min forrige jobb ble jeg kjent med Xledger, som introduserte meg for en ny verden innen regnskap. Oppgaver som tidligere var tidkrevende, ble automatisert i Xledger. Valget var derfor enkelt da jeg fikk tilbudet om å jobbe her. Selskapet er nytenkende og fremtidsrettet, og jeg gleder meg til å være med i den videre veksten, sier Gunhild.

Bra resultat for SNN første halvår

snn

SpareBank 1 Nord-Norge leverer bunnsolid resultat første halvår.

SpareBank 1 Nord-Norge leverer et resultat på 768 millioner kroner før skatt for første halvår, mot 684 millioner kroner i fjor. Bak tallene finner man en betydelig vekst i både privat- og bedriftsmarkedet.

– En enkel og tydelig strategi, der vi konsentrerer oss om kjernedrift og Nord-Norge gir uttelling, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.

– Det er svært hyggelig å konstatere at trenden fra første kvartal fortsetter, og vi får stadig flere nordnorske kunder. Det er et bevis på at vi gjør mye rett. Vi skal fortsette å jobbe hardt for å bevise at det lønner seg å velge nordnorsk, sier han

Nordnorsk milliardkonsern
SpareBank 1 Nord-Norge er en lokal bank, men en betydelig aktør i Norge. Basert på dagens børskurs er konsernets verdi om lag 8,6 milliarder kroner. Det er langt mer enn for eksempel SAS og Hurtigruten. Kursen på bankens egenkapitalbevis har hittil i år hatt en avkastning på nesten 11 prosent, noe som er godt over hovedindeksen til Oslo Børs.

– Vi har jobbet langsiktig og godt. Vi har bygget egenkapital og tilpasset driften både i forhold til antallet filialer og bemanning. I tillegg har vi solgt oss ut av engasjementer som ligger på siden av kjernevirksomheten vår. For eksempel er vi nå ute av Russland, og vi har solgt oss ut av investeringsfondet Nord II. Veksten vi ser indikerer at markedet har tro på både SpareBank 1 Nord-Norge og på utviklingen i landsdelen, sier Janson.

Doblet egenkapitalen
I løpet av seks år har SpareBank 1 Nord-Norge nær doblet egenkapitalen, og ligger i dag godt over myndighetenes regulatoriske krav.

– Dette gir oss mulighet til å vokse. Og det gir oss kraft til å modernisere oss, slik at vi kan møte økt digitalisering, endret kundeadferd og ny konkurranse. En solid og selvstendig landsdelsbank er bra for Nord-Norge. Bare slik kan vi understøtte veksten og bidra til å realisere det enorme potensialet som finnes i denne landsdelen, sier Janson.

SpareBank 1 Nord-Norge eies av det nordnorske samfunn med 54 prosent, mens 46 prosent er børsnotert.

– Mer enn 80 prosent av overskuddet konsernet genererer blir igjen i Nord-Norge. Mye gis tilbake til landsdelen gjennom bankens samfunnsutbytte. Dette deles ut som tilskudd til kultur, idrett og kompetansebyggende formål. Slik bidrar vi direkte til å bygge Nord-Norge, sier Janson.

EBAs stresstest bekrefter Nordeas posisjon

snorre

Snorre Storset, Nordea i Norge.

Nordea var omfattet av den EU-dekkende stresstesten for 2016, som er gjennomført av Den europeiske banktilsynsmyndigheten (European Banking Authority, EBA) i samarbeid med Finansinspektionen i Sverige, Europakommisjonen (EU) og Det europeiske rådet for systemrisiko (European Systemic Risk Board, ESRB).

Nordeas solide kapitalposisjon og forretningsmodell bekreftes av EBAs felles stresstest for EU, som nylig ble offentliggjort. I testens mest negative scenario faller Nordeas rene kjernekapitaldekning fra 16,5 % ved utgangen av 2015 til 14,1 % ved utgangen av 2018. Dette er i tråd med resultatene av stresstester foretatt med samme strenge kriterier internt og av myndighetene og medfører ingen endringer i Nordeas kapitalplanlegging eller kapitalmål. Det er på forhånd ikke fastsatt noen nivåer for bestått eller ikke bestått stresstest.

Gode linker innen økonomi

linker

Gode linker innen økonomi.

Økonomi er et omfattende emne og det finnes et utrolig antall nettsider internasjonalt som omhandler ulike sider ved økonomi. Mange bruker søkemotorer for å finne gode nettsider og nettressurser som omhandler finans, valuta og andre beslektede emner.

Men det finnes en snarvei om ikke ønsker å bruke massevis av tid på nettet for å søke etter de beste nettsidene. Nettkatalogen Three Link Directory er en internasjonal nettkatalog som samler og sorterer linker til kun de beste nettsidene innen tusenvis av emner, også økonomi.

Her kan du finne linker til ulike økonomiske institutt, forskning på finans og mye mer. Klikk her for å finne linker innen økonomi.

Stor forskjeller i kommunale avgifter

avgifter kommune

– Vannvittige forskjeller.

Innbyggerne i Høylandet kommune betaler 19.951 kroner i kommunale avgifter. I Årdal betaler de 6.058 kroner for de samme tjenestene. Ufattelig, mener Kristin Gyldenskog, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund.

Det er store forskjeller på hvor mye boligeiere må betale for vann, avløp, renovasjon og feiing her til lands. Verstingen er den lille kommunen Høylandet i Nord-Trøndelag. For en standard bolig på 120 kvadratmeter koster gebyrene 19.951 kroner i 2016. Dovre kommune i Oppland er på annenplass med 19.518 kroner.

De kommunale gebyrene har i en årrekke økt betydelig mer enn inflasjonen.

– Det er urimelig store forskjeller i gebyrene fra kommune til kommune. De små kommunene burde gå sammen om interkommunale samarbeid for å tilby disse tjenestene til en lavere pris, sier utredningssjef Kristin Gyldenskog i Huseiernes Landsforbund.

Billig i byer
Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet undersøkelsen for Huseiernes Landsforbund. Materialet er basert på såkalte Kostra-tall som kommunene selv leverer. På listen over landets billigste kommuner finner vi storbyer som Trondheim og Stavanger, men også mindre byer som Sandefjord og Kongsberg.

– Det er naturlig at de største byene har stordriftsfordeler som fører til lave kommunale avgifter. Regelen er at gebyrene til innbyggerne i sum ikke skal overstige hva det koster å levere tjenestene, sier Gyldenskog.

Gebyrøkning på 68 prosent
Kvam i Hordaland er den kommunen som har økt de samlede gebyrene mest i løpet av det siste året. Kommunen økte gebyrene med 68,3 prosent til 11.083 kroner.

I gjennomsnitt betaler norske boligeiere 12.780 kroner i kommunale gebyrer. Det billigste fylket er Oslo med 10.021 kroner i samlede gebyrer. Aust-Agder troner på topp og er landets dyreste fylke med 14.182 kroner i gjennomsnittlige boliggebyrer.

– Mange kommuner har ikke vært flinke nok til å ruste opp vann- og kloakknettet. Samtidig bruker boligeierne stadig mer penger på kommunale gebyrer. Spørsmålet er om kommunene er produktive nok, sier Gyldenskog.