Har du krav på fri rettshjelp til å få samvær med barnet ditt?

Du kan få fri rettshjelp for å få samvær.

Fri rettshjelp-ordningen er en statlig ordning som skal sikre at personer som ellers ikke ville hatt råd til å betale for advokathjelp, får dekket dette. Fri rettshjelp-ordningen reguleres av lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift og rundskriv.

Ordningen er subsidiær. Det innebærer at dersom man kan få dekket utgifter til advokat på en annen måte, så får man ikke fri rettshjelp. Dette kan være fordi spørsmålene man har dekkes av det offentliges veiledningsplikt eller man har forsikring som dekker rettshjelp for det aktuelle problemet.

I noen typer saker har man alltid krav på fri rettshjelp, mens i andre saker kan man få fri rettshjelp etter en behovsprøving. Foreldre i en foreldretvist som ønsker bistand til å få samvær med barnet sitt, kan få fri rettshjelp etter en behovsprøving.

Behovsprøvingen skjer ut fra bestemte inntekts- og formuesgrenser.

Inntekts- og formuesgrenser
– Som enslig kan du ikke ha en bruttoinntekt som overstiger kroner 246 000,-.
– Dersom du er gift eller samboer kan deres samlede bruttoinntekt ikke overstige kroner 369 000,-. Med bruttoinntekt menes all summen av all skattbar inntekt.
– I tillegg til inntektsgrensene, kan du ikke ha netto formue som overstiger kroner 100 000,-. Ved beregningen av netto formue faller formue som er bundet opp i egen bolig utenfor.

Hvordan gis fri rettshjelp i samværssaker?
I samværssaker kan fri rettshjelp enten gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Dersom du kun trenger juridisk rådgivning i saken, og det ikke er aktuelt å reise sak for retten, gis fri rettshjelp som fritt rettsråd. Ved fritt rettsråd har du krav på 7 timers juridisk rådgivning fra advokat. Du må betale en egenandel på kroner 1020,-.

Egenandelen utgjør 1 ganger den offentlige salærsatsen. Det er ikke adgang til å gjøre unntak fra egenandelen. Egenandelen kreves inn av advokaten som yter rettshjelpen.

Fri rettshjelp gis som fri sakførsel dersom samværssaken skal bringes inn for domstolen. Ved fri sakførsel er det ingen timesbegrensning slik det er ved fritt rettsråd. Egenandelen ved fri sakførsel er 25 % av advokatens samlede salær, men aldri høyere enn 8 ganger den offentlige salærsats på kroner 1020,-. Det betyr at egenandelen ved fri sakførsel maksimalt utgjør kroner 8160,-.

Prosessrisiko ved å reise sak for retten
Selv om egenandelen ved fri sakførsel er begrenset til maksimalt kroner 8160,- kan man i en rettssak bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger, dersom motparten fullt ut eller delvis får medhold i sin påstand. Dette gjelder også for personer som har fått innvilget fri rettshjelp.

Retten kan unntaksvis frita den tapende part for motpartens saksomkostninger.

Advokatutgiftene i samværssaker for retten kan bli svært høye. Det er derfor viktig at klienter får god informasjon fra sin advokat om dette før man reiser sak for retten, og at advokaten orienterer sin klient om hva vedkommende mener er et realistisk utfall i saken.

Unntak fra inntektsgrensene ved svært høye advokatutgifter
Selv om du har inntekt eller formue som overstiger grensene for behovsprøvd rettshjelp, kan retten i enkelte tilfeller gjøre unntak fra inntektsgrensene.

Adgangen til å gjøre unntak gjelder hvis advokatutgiftene i saken er svært høye sammenlignet med søkerens økonomiske stilling. Retten foretar da en forholdsmessighetsvurdering av advokatutgiftene opp mot søkerens økonomiske situasjon.

Unntak fra fri rettshjelp selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene
Selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene for å få innvilget fri rettshjelp, kan retten bestemme at søkeren likevel må dekke advokatutgiftene selv. Vilkåret er at det er urimelig at det offentlige dekker personens advokatutgifter.

Det følger av forarbeidene til lov om fri rettshjelp at unntaksbestemmelsen skal brukes med varsomhet. Det innebærer at det skal noe til før domstolene bestemmer at en person likevel ikke skal få dekket sine utgifter. Fra rettspraksis er det eksempler på at en far som sonet en dom for vold mot sine barn, ikke fikk dekket advokatbistand da han krevde samvær med sine barn.

Retten mente at han selv var skyld i at han ikke hadde samvær med barna, og at det i en slik sak ville være urimelig at det offentlige skulle dekke hans utgifter til å ta saken til retten.

Tjen penger på Finn.no

Du kan tjene penger på Finn.no.

Det er mange måter å tjene penger på, også på internett. Man kan blogge, starte nettbutikk, bli en YouTuber og mye annet. Men det enkleste er kanskje å bruke allerede store markedsplasser for å kjøpe og/eller selge ting på internett.

Og en av de største markedsplassene i Norge på nettet er Finn.no. Finn.no er ikke bare en av de største norske markedsplassene på nett, nettsiden gjør det mulig med kjøp og salg mellom privatpersoner, og mellom privatpersoner og bedrifter.

Dermed åpner det seg opp et potensiale for deg å kunne tjene penger online. Du kan selge dine brukte ting på og tjene ekstra penger. Du kan også kjøpe nye og brukte ting på nettauksjoner eller loppemarket og selge det med høyere pris på Finn.no.

Les mer om hvordan du kan tjene penger på Finn.no her.

Du kan selge håndarbeid, kunst, smykker, klær, innbo, biler, mobilnummer, bøker, samleobjekter, mynter, frimerker og alt mulig annet. Og om prisen er rett er det sikkert noe som ønsker å kjøpe det du har til salgs.

Flere selger egen strøm

Denne boligen har solcellepanel og er med i Smart Nabolag. Foto: Newswire.

Foreløpig har bare rundt 500 norske husstander solcellepanel og selger strømmen de har til overs. Nye regler og ny teknologi vil gjøre det enklere å bli det som kalles plusskunde.

For å kunne sende overskuddselektrisitet ut i nettet, må du ha installert en såkalt AMS-måler. Ved årsskiftet var rundt 500 000 målere rullet ut, og i løpet av 2017 skal to millioner være på plass hos norske strømkunder.

– I 2019 skal alle strømabonnenter i Norge ha fått installert den nye, avanserte måleren. Det vil si at 2,9 millioner smarte målere må monteres, sier seniorrådgiver Bjørnar Fladen i NVE.

Forkortelsen AMS står for avanserte måle- og styringssystemer og er i denne sammenheng en strømmåler som registrerer kraften både inn og ut av et anlegg.

På oppdrag fra NVE bygger Statnett nå en datasentral, Elhub, der alle forbruksdata fra AMS-målerne skal samles. Den vil bidra til at det blir enklere å bli plusskunde.

Nå blir det bare Vipps

Over 100 banker satser sammen på Vipps.

Vipps, så blir betaling enda enklere. Over 100 norske banker kommer inn på eiersiden i Vipps sammen med DNB. Sammen skal de sørge for at Vipps leverer de enkleste og mest nyskapende betalingstjenestene til norske privatpersoner og bedrifter.

«Vipps har blitt eneren på vennebetaling, og har på kort tid rullet ut betalingsløsninger både på mobilen, på nett og i fysiske butikker. Vipps skal i løpet av året være tilgjengelig på langt flere steder enn vi har sett til nå. Gjennom dette samarbeidet står vi bedre rustet til å vinne kappløpet i konkurranse med nordiske og internasjonale aktører», sier Rune Bjerke, konsernsjef i DNB og påtroppende styreleder i Vipps.

DNB, SpareBank 1-alliansen, Eika Alliansen, Sparebanken Møre og 15 selvstendige sparebanker har inngått en intensjonsavtale som innebærer at partene sammen skal videreutvikle Vipps som hele Norges mobile lommebok. Initiativtakerne representerer til sammen 106 norske banker.

Kredinor lærer unge økonomi

Markedssjef Ingjerd Thurmer, Kredinor.

Kredinor lanserer undervisningskonseptet Smartbetaler for å lære de unge mellom 16 og 19 år om inkasso og privatøkonomi. Smartbetaler-konseptet tilbys til lærere og skoleklasser på videregående skoler i hele Norge.

-Vi har hatt en bekymringsfull økning i antall unge med betalingsproblemer de siste årene, sier Ingjerd Thurmer, markedssjef i Kredinor. – Vi tror utviklingen skyldes mangelfull kunnskap både om pengebruk og konsekvensene av å ikke betale. Det medfører i økende grad at betalingsproblemene ender med inkasso. Med vårt Smartbetaler-konsept ønsker vi å bidra til forebygging av betalingsproblemer, sier Ingjerd Thurmer.

Smartbetaler-konseptet handler om å få de unge til å forstå hva inkasso er, hvilke rettigheter de har, hvorfor det koster penger når de betaler for sent og hvilke konsekvenser det kan få hvis de ikke betaler. Samtidig lærer de at oversikt, kontroll og gode betalingsvaner er kjernen i en god privatøkonomi. Mer informasjon finnes på smartbetaler.no. Smartbetaler tilbys gjennom nettverket skolemeny.no

Kan man tjene penger via mobilen?

Nye muligheter med smarttelefoner.

Arbeidslivet har endret seg mye de siste årene, gamle yrker finnes ikke lengre og nye yrker har dukket opp. Idag finnes det knapt reisebyråer, alle bestiller sine flybilletter og hotellrom på en nettside eller app. Det er hovedsaklig internett og smarttelefoner som Apple iPhone som har gjort disse endringene mulige.

Idag har alle en smarttelefon og kanskje et nettbrett. Og via mobilen eller iPaden kjøper vi ting, leser nyheter, chatter, ser videoer og underholder oss.

De nye medievanene har ført til at tradisjonelle nyhetsmedier som papiraviser er på vei ut og andre alternativer er mer populære. Underholdningen har også endret seg hos nordmenn de siste årene. Internett og smarttelefoner har gjort det mulig for nordmenn å spille på casino fra sofakroken. Det mest populære mobilcasinoet i Norge er Leo Vegas.

Man kan spille mange ulike pengespill som for eksempel poker og vinne mye penger, få bonuser, jacpotter og så videre. Og spiller man smart kan man tjene endel penger. Men det krever nok endel øvelse om du skal ha dette som en fast inntekt. Heldigvis betaler casinoene ut rundt 95% av innsatsen ut som premier igjen så oddsene for at du taper masse penger er forsvinnende liten.

Man kan også bruke mobilen til å tjene penger på andre måter. Man kan for eksempel ta bilder og selge dem på nettet. Eller du kan blogge. Og det finnes mange apper som gjør at du kan arbeide med investeringer for eksempel. Mobilen gjør det i det hele tatt mulig for nordmenn å tjene penger på nye måter. Og jobben kan man ta med seg overalt.

Teknologien medfører kort sagt at samfunnet endrer seg. Gamle ting forsvinner og nye ting dukker opp. Smarttelefonene representerer med andre ord en stor mulighet for både bedrifter og privatpersoner.

Fattige barn trenger din giverglede

I 2015 ga det norske folk nærmere 30 millioner i Frelsesarmeens julegryte. Foto: Kristianne Marøy/Krigsropet/Frelsesarmeen.

Og du trenger ikke dra så langt for å finne fattige barn. I Norge vokser 92.000 barn opp i familier med vedvarende lav inntekt, det er nesten hvert tiende barn i Norge.

‒ Tallenes tale er klar, fremdeles er det svært mange i Norge som lever i fattigdom. For å kunne hjelpe er vi helt avhengige av det nordmenn gir i julegryta i desember, sier Elin Herikstad, leder for velferd og utvikling i Frelsesarmeen.

Nærmere 30 millioner
I desember setter Frelsesarmeen ut 180 julegryter over hele landet.

‒ Hver uke møter vi hundrevis av barnefamilier som sliter med å få endene til å møtes. De har utfordringer med å dekke grunnleggende behov som mat, klær og tak over hodet. Fritidsaktiviteter og ferier er ofte en umulighet, sier Herikstad.

I fjor kom det inn nærmere 30 millioner kroner i julegryta i Norge.

Relativ fattigdom
Julegryta i Norge ble for første gang satt ut i 1901. Da var målet å samle inn 2000 kr for å kunne dele ut matposer og kull til 400 barnefamilier i hovedstaden.

‒ Mye har endret seg siden da og relativ fattigdom har blitt et begrep som stadig blir mer aktuelt her i Norge. Det innebærer at for mange av barna har færre valgmuligheter, og opplever ekskludering på kultur- og idrettsarenaer, avslutter Herikstad.

– Jeg skulle egentlig vært ufør

Nina skulle egentlig vært 100% ufør.

Nina Halvorsrud-Nilsen var bare 12 år gammel da hun fikk en alvorlig hodeskade. Etter et stygt fall som skadet hodeskallen lå hun helt bevisstløs i en elv, men en venninne dro henne opp på land og reddet livet til Nina.

– Årene etter ulykken var forferdelig, alt av minner fra fortiden var slettet, jeg visste ikke hvem jeg var.

Nina følte seg naturligvis i lange perioder alene med problemene sine. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva Nina gjennomgikk som ungdom.

– Jeg gikk inn i en dyp depresjon og utviklet etter hvert også en kraftig spiseforstyrrelse. Forskjellig behandlinger ble prøvd, men ingenting hjalp. Etter en utredning fikk jeg beskjed av overlegen at jeg nok ville bli 100% ufør og at både utdannelse og jobb ville bli meget vanskelig.

Man kan bare forestille seg hvor tøft det måtte være for en 15-16 år gammel jente å få den beskjeden. Selv om livskvaliteten til Nina var veldig dårlig i denne perioden prøvde hun seg på skole og i arbeidslivet, men det fungerte ikke. Heldigvis begynte lykken å snu da hun fikk barn, giftet seg og prøvde et kurs i livsmestring med Vibeke C. Hammer.

– Jeg ble mamma for første gang da jeg var 20 år, og dette var endelig noe jeg følte jeg virkelig mestret. Jeg giftet meg og fikk barn nummer to da jeg var 25. Jeg hadde alltid et håp om at jeg kunne bli bedre og være som alle andre, så da jeg kom over AMOVE-kurset til Vibeke i 2012 tenkte jeg at jeg må prøve en siste sjanse til å få det godt i livet, forteller Nina.

Nina beskriver kurset som motiverende og at hun ble optimistisk allerede etter første dag.

– Det var nesten for godt til å være sant, jeg lærte å håndtere livet på en helt annen måte. Før levde jeg meg helt inn i min egen skade, og nå lever jeg med den. Familien min har sett store endringer og det er utrolig å tenke på hva jeg har fått til etter kurset, sier Nina.

Høsten samme år begynte hun på skole for å bli helsefagarbeider og gikk ut med toppkarakter i 2014. I dag jobber Nina på Solgården sykehjem i Asker og bygger på utdannelsen sin innen demensomsorg ved siden av. Hun er veldig takknemlig for livet hun lever med familien sin nå.

– Jeg skulle egentlig vært ufør. I dag er jeg lykkelig, og det er så godt å endelig kjenne på den følelsen, avslutter Nina Halvorsrud-Nilsen.

Vibeke C. Hammer som arrangerer AMOVE-kursene mener det kan være mange uføre som kunne vært i arbeid med de rette tiltakene.

– Jeg tror det offentlige kunne spart mye penger på å sette inn tiltak for enkelte grupper. Det bør ikke være opp til hver enkelt å finne ordninger som hjelper en ut av uføretrygd og tilbake i arbeid, mener Vibeke i Ansvarlig Helse.

Unngå tap i verdipapirfond

Slik kan du unngå tap på verdipapirer.

Har du penger plassert i verdipapirer? Over en million nordmenn har sparepengene sine i verdipapirfond, men mange er ikke klar over at kostnadene kan spise opp mye av avkastningen. Man kan får høyere avkastning ved å bytte fond med lavere kostnader.

Rundt 1,3 millioner norske privatpersoner hadde i august nesten 110 milliarder kroner plassert i norske verdipapirfond. For ti år siden var tallet 78 milliarder, i følge Verdipapirfondenes forening.

– De færreste er oppmerksom på hvor høye kostnadene kan være når de investerer i fond. Kostnadene kan spise opp mer enn halvparten av verdistigningen, sier investeringsrådgiver Richard Stott i Connectum Capital Management.

Han har møtt mange fondssparere som ikke er klar over hvor mye de betaler.

– Honoraret til forvalter kan variere fra under én til rundt to prosent. I tillegg kommer administrative og juridiske kostnader. Disse kan man identifisere, selv om det ikke alltid er enkelt, sier Stott.

– Hver gang kjøper og selger aksjer påløper det transaksjonskostnader. Jo oftere forvalteren kjøper og selger, desto oftere påløper det kostander. Dette må fondet bære og belaste avkastningen, sier han.

Store utslag
Stott mener at samlede årlige kostnader totalt kan komme opp i over tre prosent.

– Hvis vi regner med en forventet avkastning i verdipapirmarkedet på for eksempel 4,5 prosent, så blir det ikke mye igjen, sier han.

En beregning Connectum har foretatt viser hvor store utslag et par prosentpoeng kan gjøre.

– Folk oppfatter kanskje ikke én prosent i forskjell som så viktig. Men det er lett å vise at små forskjeller blir store verdier over tid. Hvis du ikke passer på, går pengene til banken i stedet for til deg, sier Stott.

Si at du setter inn én million kroner fra en arv eller et boligsalg i et verdipapirfond og avkastningen er 6,5 prosent per år over 30 år. Dersom fondet tar en kostnad på én prosent, vil investeringen din etter 30 år være verdt nesten fem millioner kroner. Hvis kostnaden er tre prosent, sitter du bare igjen med nesten 2,8 millioner kroner.

Redaktør og analytiker Thomas Furuseth i finansanalyseselskapet Morningstar bekrefter at rådgiverne ofte blir betalt gjennom forvaltningskostnaden, og at denne kostnaden derfor ikke er synlig for investorene.

– Betalingen går ofte som returprovisjoner eller kick-backs. Det har vært praksis for flere typer rådgivning, sier Furuseth.

Han registrerer store variasjoner mellom kostnader i fond og oppfordrer fondssparere til å følge bedre med.

Kortidsutleie kan være risikabelt

Leier du ut på Airdnb.com eller Finn.no?

Å leie ut hele eller deler av boligen sin for en kortere periode blir stadig mer populært. Over 100 000 nordmenn har prøvd korttidslutleie på Airbnb eller finn.no, mens over 300 000 vurderer kortidsutleie.

Men mange som leier ut vet ikke om forsikringen dekker tyveri eller skader påført av leietaker. Det kan være et sjansespill.

Tallene kommer fram i en ny undersøkelse Respons har utført for SpareBank 1. Det er en klar overvekt av unge som har prøvd eller vurdert kortidsutleie. En av ti mellom 18 og 25 år har leid ut boligen sin på Airbnb eller lignende.

– Et sjansespill Samtidig viser undersøkelsen at mangelen på kunnskap om forsikring, dekning og ansvar for skader ved kortidsutleie er stor. De aller fleste vet ikke hvilken dekning innboforsikringen eller vertsgarantien i Airbnb gir ved tyveri og hærverk. Og av de som tror de vet det, er det mange som tar feil.

– Det kan være et sjansespill. Det er ingen tvil om at døgnbasert utleie kan være en enkel og smart måte å spe på inntektene sine. Samtidig gjelder det å ta sine forholdsregler. Vi får jevnlig henvendelser fra kunder som har opplevd tyveri eller skade på innboet sitt etter å ha leid ut boligen for noen dager, sier Nils Tore Nilsen, leder for personmarkedet i SpareBank 1 Forsikring.

SpareBank 1 var tidlig ute med å lansere en skreddersydd døgnbasert forsikring for utleie av egen bolig. Allerede i juni kunne kundene kjøpe seg dekning ved slik utleie. Denne forsikringen kan kjøpes av alle, uavhengig av hvor de har sine andre forsikringer.

– Dette er ikke ment som en erstatning for vanlig innboforsikring, men som et supplement for å være sikker på at man er dekket hvis uhellet skulle være ute når man leier ut på døgnbasis, sier Nilsen.