Stikkordarkiv: arbeidstilsynet

Tverretatlig a-krim samarbeid

a-krim

Tverretatlig a-krim samarbeid: -Samarbeidet gjør oss alle bedre.

Riksrevisjonen peker på noen utfordringer med det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Skattedirektøren er enig i konklusjonene, men mener mye allerede har blitt bedre. – Manglende etterforskningskapasitet i politiet og hindringer som taushetspliktbestemmelsene skaper, har ført til at for få saker oppklares, men samarbeidet gjør oss bedre, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Riksrevisjonen legger i dag frem en rapport om myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. I rapporten er det særlig lagt vekt på det nyetablerte samlokaliserte tverretatlige samarbeidet mot arbeidsmarkedskriminalitet, i Bergen, Oslo og Stavanger. Samarbeidet har pågått vel ett år.

Rapporten konkluderer med at bedre samarbeid forventes å resultere i flere anmeldelser. I tillegg sier rapporten at det svekker effekten av samarbeidet dersom politiet bruker for lite ressurser på disse sakene.

– Vi har vært utålmodige når det gjelder politiets etterforskningskapasitet, men har nå en god dialog med politidirektoratet og ser en tydelig forbedring. Vi har også i samarbeid med politiet laget en rapport som viser utfordringene taushetsplikten skaper for samarbeidet, sier Holte. Her fremmes en rekke konkrete lovendringer som kan lette informasjonsutveksling mellom politiet og etatene.

Riksrevisjonens rapport viser at Arbeidstilsynets inspektører mener det er spesielt vanskelig å få taushetsbelagte opplysninger fra Skatteetaten. – Det skyldes delvis at vi har tolket regelverket for strengt, men også at våre medarbeidere er underlagt strengere taushetsplikt enn ansatte i andre kontrolletater. Takket være samarbeidet blir vi utfordret til å endre vår regeltolkning, noe som gjør oss bedre, sier Holte.

Det tverretatlige samarbeidet er fra 2016 utvidet med nye samlokaliserte a-krimsentere i Trondheim og Kristiansand. I tillegg er det i Nord-Norge inngått avtale om et tettere samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Reklamer

Skjerper kampen mot a-krim

selvangivelse

Skjerper kampen mot a-krim.

Nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot arbeidsmarkedskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet.

Senteret er lokalisert hos Økokrim i Oslo og elleve medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal sammen utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot a-krim.

Senteret er en del av regjeringens storsatsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. Statssekretær Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet åpnet torsdag denne uken senteret. Han understreket i sin åpningstale at analyse- og etterretningssenteret forventes å bli en sentral del av satsingen, og at statsminister Erna Solberg har store forventninger til etableringen.

Skattedirektør Hans Christian Holte mener senteret vil gi de forskjellige etatene mye læring på tvers både om arbeidsmetoder og etatenes forskjellige perspektiver på økonomisk kriminalitet.

– Jeg har forventinger til at senteret vil gi oss konkrete produkter som vil hjelpe oss i vårt arbeid for å krympe handlingsrommet til de kriminelle, sier Holte.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik understreket også viktigheten av å jobbe sammen for å forhindre økonomisk kriminalitet.

–Dette er et unikt etatssamarbeid som vi har tro på vil utgjøre en stor forskjell i bekjempelsen av alle typer økonomisk kriminalitet, men spesielt arbeidsmarkedskriminaliteten som har elementer av menneskehandel og grov utnyttelse av arbeidskraft, i tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser, sier Refvik.

Senteret har 11 medarbeidere. Det er fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, og en hver fra NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Senteret skal utarbeide overordnede trusselvurderinger og etterretningsrapporter som gir grunnlag for rettet innsats mot kriminelle aktører og nettverk.

Død, sykdom og skader på jobb kostbart

hms

Arbeidsulikker er kostbare

Dødsfall, sykdom og skader på norske arbeidsplasser koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert år. – Mye kunne vært unngått med bedre forebygging. Godt HMS-arbeid lønner seg, både for de ansattes sikkerhet og helse, for bedriftene og samfunnsøkonomien, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

SINTEF har på oppdrag fra Arbeidstilsynet gjennomført en studie som estimerer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader i landbaserte virksomheter i Norge. Tallene er basert på eksisterende nasjonale og internasjonale kilder.

– Skal og kan forebygges

Arbeidstilsynet gjennomfører nærmere 18 000 tilsyn hvert år og ser at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser.

– Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altså altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det både kan og skal forebygges, sier Finboe Svendsen.

Noe av det viktigste en arbeidsgiver kan gjøre for å unngå at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben, er å sørge for å ha oversikt over hva som kan gå galt på arbeidsplassen. De må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger, og hvordan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner likevel oppstår.

– For å kunne sette inn gode tiltak, er det først nødvendig å ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, sier Finboe Svendsen.

Klemulykker koster mest
I følge rapporten utgjør tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom og skader 63 prosent av den totale kostnaden på 30 milliarder. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent.

Smerter i korsryggen og arbeidsrelatert lungekreft er de to største årsakene til tapt livskvalitet på grunn av sykdom eller skade på jobb. Klemulykker er den typen ulykker som fører til flest dødsfall og gir de største samfunnskostnadene (242 millioner kroner per år). SINTEF anslår i rapporten at 20 prosent av sykefraværet er arbeidsrelatert.

– Det er viktig både å forebygge akutte ulykker og belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse. Hvert år dør rundt 500 personer fordi de har blitt eksponert for kjemikalier i arbeidslivet, sier Finboe Svendsen.

Byggnæringen mest risikoutsatt
Tall fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeid i landbasert arbeidsliv mellom 2011- 2014.Det betyr 45,5 tilfeller per år.

Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall per år. Så følger Jord- og skogbruk med 7, transport og lagring med 5,75 og industri med 4,75. Men regnes dødsfall i forhold til hvor mange som jobber innen sektoren, er det de som jobber i landbruket som er mest risikoutsatt.

Når det gjelder skader som ikke er dødelige, viser rapporten at de alvorlige skadene er hyppigst i bygge- og anleggsvirksomhet, i industri og i skogbruk og fiske. Det er også i de samme bransjene at det totale omfanget er størst. De mest alvorlige skadene skjer ved slag og støt på grunn av fall, dernest ved slag og støt på grunn av kontakt med en gjenstand.
Verdens arbeidsmiljødag

Torsdag 28. april markerer Arbeidstilsynet Verdens arbeidsmiljødag med flere aktiviteter.

– Rundt 800 bedrifter over hele landet vil få besøk av oss den 28. april. Målet med besøkene er å veilede og hjelpe bedriftene i gang med det viktige HMS-arbeidet, sier Finboe Svendsen.

I tillegg arrangeres et frokostmøte om betydningen av HMS for gründere og oppstartsbedrifter. Selve arrangementet er i Trondheim, men det vil være tilgjengelig for andre via streaming.