Billigere å leie enn å kjøpe i Oslo

Rimeligere å leie i Oslo.

Når du er i boligmarkedet er det viktig å ta de rette avgjørelsene, siden konsekvensene er så store. Ett av valgene er om du skal kjøpe eller leie. Og med økende boligpriser har valget blitt enklere.

Mens salgsprisen har økt med over 23 % i 2016, har leieprisen vært stabile. Nå vil leietakere kunne betale mindre ved å leie bolig enn å kjøpe bolig i Oslo. Du er således avhengig av fortsatt prisvekst for å kunne tjene på å kjøpe bolig.

Utleiere vil fortsatt på grunn av det lave rentenivået klare å dekke rentekostnaden gjennom husleien. I tillegg tar du del i eventuell prisvekst i salgsmarkedet.

Likt for hele landet er det at vi har hatt rekord i antall boliger til leie. Med flere boliger enn noen gang på leiemarkedet har det vært mye å velge mellom for leietakere.

– Desember er en rolig måned i utleiemarkedet med få transaksjoner. Isolert gir dermed desember ikke et riktig bilde av prisutviklingen, sier administrerende direktør Vibecke Lyse Augdal i Utleiemegleren.

Ingen ny boligskatt

Full seier for Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

-Dette er en full seier for oss, påpeker generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL), etter at skatteforliket nå foreligger.

-Det står ikke ett ord om at ligningsverdiene for hus og bolig skal økes, eller at formuesskatten skal økes, eller at det innføres en ny statlig bolig- eller eiendomsskatt, sier Batta.

Det startet med at Scheel-utvalget, som avga innstilling om skattereform for vel to år siden, foreslo at bolig og eiendom måtte få en betydelig skatteøkning når selskapsskatten skulle redusere kraftig. Det kunne dreie seg om flere titalls milliarder kroner i økt boligskatt.

Deretter har «Alliansen for norsk, privat eierskap» med NHO i spissen drevet kraftig lobbyvirksomhet for å få formuesskatten på «arbeidende kapital» fjernet mot at boliger skulle fa en økning på åtte til 10 milliarder kroner.

I kjent stil har en del såkalte «økonomieksperter» og teoretiske forskningsmiljøer som vanlig også argumentert for betydelig økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.

-Vi har presentert vår argumentasjon til Finanskomiteens medlemmer med en rekke utredninger og notater som heldigvis har fått gjennomslag. I skatteforliket som Regjeringspartiene har blitt enige om med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det kun ett punkt som omhandler eiendom. Det er forslag nummer 15. om at Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom. Dette var faktisk også ett forslag som vi ga vår tilslutning til, påpeker Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

Skatteetaten øker kontroller

Flere kontroller av skatt.

600 millioner kroner ble i fjor forsøkt unndratt ved salg og utleie av bolig, nå øker Skatteetaten kontrollvirksomheten. Hvert år gjør Skatteetaten en risikovurdering av hvilke områder som skal sjekkes ekstra nøye når selvangivelsen behandles. Årets analyser viser at det fremdeles gjøres mye feil på områder Skatteetaten har kontrollert tidligere.

– Hensikten med kontrollvirksomheten er å se til at skatten blir fastsatt riktig. Gevinst på salg og utleie av bolig er dessverre et tilbakevendende område der vi ser det gjøres en del feil. Bare i fjor ble det forsøkt unndratt 600 millioner kroner ved salg og utleie av bolig. Derfor har vi en høy kontrollinnsats på området i år, sier Øivind Strømme, direktør i regionavdelingen i Skatteetaten.
Dersom man ikke har bodd i boligen i ett av de to siste årene, skal gevinsten skattlegges med 27 prosent. Hvis inntektene ikke er ført riktig i selvangivelsen, kan man i verste fall risikere tilleggsskatt på mellom 15 og 60 prosent.

Navet i kontrollarbeidet
I fjor ble skattepliktig gevinst på boligsalg forhåndsutfylt i selvangivelsen. I år har mer enn 17.000 skattytere fått forhåndsutfylte opplysninger. I tillegg har 50.000 skattytere mottatt brev om at Skatteetaten har informasjon om salg eller utleie av bolig. Personer med utleieinntekter skal fylle inn inntektene i selvangivelsen. Dersom feltet ikke fylles ut, vil de bli tatt ut i kontroll.

–Gjennom vårt eget eiendomsregister får vi innrapportert tinglyste salg. Salgsopplysningene sjekkes samtidig opp mot botid og flytting i Folkeregisteret. Eiendomsregisteret er navet i kontrollarbeidet på boligområdet, sier Strømme.

Bedre veiledning
I fjor viste Skatteetatens totale kontrollarbeid at 5,3 milliarder kroner ble forsøkt unndratt beskatning.

– I unndragelsene ligger det nok mange oppriktige feiloppføringer fordi folk ikke har kjennskap til regelverket. Men dessverre vet vi at det motsatte også skjer. Vi har styrket veiledningsarbeidet , slik at det skal bli enklest mulig å gjøre rett, samtidig som kontrollvirksomheten vår blir stadig mer effektiv, sier Strømme.

I tillegg til skattepliktig inntekter fra bolig, vil Skatteetaten i årets selvangivelse øke den generelle fradragskontrollen. Områder der det tradisjonelt blir gjort mye feil er reisefradrag og merkostnader.
På skatteetaten.no finnes du oppdaterte veiledere og kalkulatorer på blant annet reisefradrag og pendling.

Spør kommuner om eiendomsskatt

Spør om eiendomsskatt.

Sivilombudsmannen spør alle landets kommuner som har eiendomsskatt om hvordan de håndterer søknader om nedsettelse eller ettergivelse av denne skatten. Bakgrunn er klager til ombudsmannen som viser varierende og til dels lovstridig praksis i kommunene.

– Hensikten med henvendelsen er å avdekke omfanget av den ulike behandlingen og gjøre kommunene oppmerksom på et eventuelt behov for endret praksis.. Vi skal ikke finne syndebukker eller henge ut dem som eventuelt har en lovstridig praksis, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Han oppfordrer kommunene til å besvare brevet innen fristen i midten av mai.

364 kommuner mottok i forrige uke brevet fra Sivilombudsmannen. Kommunene bes svare på spørsmål om

– de praktiserer klageadgang på avgjørelser om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt

– hvilke organ som i så tilfelle er klageorgan

– kommunen gir klageadgang på avgjørelser om fritak

– hvordan klagebehandlingen er organisert

Den konkrete bakgrunnen for saken er en klage på Moss kommune fra en person som ikke fikk behandlet sin søknad om nedsettelser eller ettergivelse av eiendomsskatt for skatteåret 2015. Kommunen ga ikke klageadgang på slike avgjørelser og satte dessuten en frist for å søke.

I uttalelsen kritiserer ombudsmannen dette og ber kommunen behandle søknaden, oppheve praksis med å sette søknadsfrister og for fremtiden gi klageadgang på avgjørelser om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt.