Stikkordarkiv: huseiernes landsforbund

Stor forskjeller i kommunale avgifter

avgifter kommune

– Vannvittige forskjeller.

Innbyggerne i Høylandet kommune betaler 19.951 kroner i kommunale avgifter. I Årdal betaler de 6.058 kroner for de samme tjenestene. Ufattelig, mener Kristin Gyldenskog, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund.

Det er store forskjeller på hvor mye boligeiere må betale for vann, avløp, renovasjon og feiing her til lands. Verstingen er den lille kommunen Høylandet i Nord-Trøndelag. For en standard bolig på 120 kvadratmeter koster gebyrene 19.951 kroner i 2016. Dovre kommune i Oppland er på annenplass med 19.518 kroner.

De kommunale gebyrene har i en årrekke økt betydelig mer enn inflasjonen.

– Det er urimelig store forskjeller i gebyrene fra kommune til kommune. De små kommunene burde gå sammen om interkommunale samarbeid for å tilby disse tjenestene til en lavere pris, sier utredningssjef Kristin Gyldenskog i Huseiernes Landsforbund.

Billig i byer
Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet undersøkelsen for Huseiernes Landsforbund. Materialet er basert på såkalte Kostra-tall som kommunene selv leverer. På listen over landets billigste kommuner finner vi storbyer som Trondheim og Stavanger, men også mindre byer som Sandefjord og Kongsberg.

– Det er naturlig at de største byene har stordriftsfordeler som fører til lave kommunale avgifter. Regelen er at gebyrene til innbyggerne i sum ikke skal overstige hva det koster å levere tjenestene, sier Gyldenskog.

Gebyrøkning på 68 prosent
Kvam i Hordaland er den kommunen som har økt de samlede gebyrene mest i løpet av det siste året. Kommunen økte gebyrene med 68,3 prosent til 11.083 kroner.

I gjennomsnitt betaler norske boligeiere 12.780 kroner i kommunale gebyrer. Det billigste fylket er Oslo med 10.021 kroner i samlede gebyrer. Aust-Agder troner på topp og er landets dyreste fylke med 14.182 kroner i gjennomsnittlige boliggebyrer.

– Mange kommuner har ikke vært flinke nok til å ruste opp vann- og kloakknettet. Samtidig bruker boligeierne stadig mer penger på kommunale gebyrer. Spørsmålet er om kommunene er produktive nok, sier Gyldenskog.

Ingen ny boligskatt

hl batta

Full seier for Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

-Dette er en full seier for oss, påpeker generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL), etter at skatteforliket nå foreligger.

-Det står ikke ett ord om at ligningsverdiene for hus og bolig skal økes, eller at formuesskatten skal økes, eller at det innføres en ny statlig bolig- eller eiendomsskatt, sier Batta.

Det startet med at Scheel-utvalget, som avga innstilling om skattereform for vel to år siden, foreslo at bolig og eiendom måtte få en betydelig skatteøkning når selskapsskatten skulle redusere kraftig. Det kunne dreie seg om flere titalls milliarder kroner i økt boligskatt.

Deretter har «Alliansen for norsk, privat eierskap» med NHO i spissen drevet kraftig lobbyvirksomhet for å få formuesskatten på «arbeidende kapital» fjernet mot at boliger skulle fa en økning på åtte til 10 milliarder kroner.

I kjent stil har en del såkalte «økonomieksperter» og teoretiske forskningsmiljøer som vanlig også argumentert for betydelig økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.

-Vi har presentert vår argumentasjon til Finanskomiteens medlemmer med en rekke utredninger og notater som heldigvis har fått gjennomslag. I skatteforliket som Regjeringspartiene har blitt enige om med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det kun ett punkt som omhandler eiendom. Det er forslag nummer 15. om at Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom. Dette var faktisk også ett forslag som vi ga vår tilslutning til, påpeker Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.