Stikkordarkiv: nav

Hver tredje tar pensjon tidlig

tidlig pensjon

For å få god råd som pensjonist, bør du starte planleggingen tidlig. (Foto: Colourbox).

Vet du hva du får i pensjon? Mange pensjonerer seg tidlig, aldri har så mange tatt ut pensjon fra fylte 62 år. Men mange blir overrasket når de ser hvor lite de får utbetalt.

90 500 personer i alderen 62-66 år tar ut alderspensjon. Det betyr at 32 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er alderspensjonister, viser NAVs tall for første halvår 2016.

Antall tidligpensjonister har økt kraftig siden pensjonsreformen åpnet for tidlig alderspensjon for snart seks år siden. 57 prosent er deltidspensjonister, det vil si at de fortsetter å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Men mange flere kunne ha tatt ut pensjon tidlig hvis de bare hadde startet planleggingen før, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Har ikke råd
– Mange som tenker på å ta ut tidlig pensjon, har i realiteten ikke råd. Når vi analyserer potensielle pensjonisters økonomi, viser det seg ofte at nedgangen i inntekt blir for stor, sier han.

Tønnevold mener nordmenn flest starter planleggingen av pensjonisttiden altfor sent. Ikke bare det, mange av oss planlegger aldri.

– Det er få som noen gang lager en helhetlig plan for livet som pensjonist. Jeg møter en skrikende mangel på helhetlig planlegging. Det reelle inntektsfallet blir et sjokk for mange.

At nesten seks av ti tidligpensjonister fortsetter å jobbe, understreker at mange synes pensjonen ikke strekker til, mener han.

Det du kan påvirke
Folks pensjonssparing har fire kilder; NAV, pensjonsordninger fra tidligere arbeidsforhold, pensjonsordninger fra eksisterende arbeidsforhold, og egen sparing/investering.

– De to første kildene, NAV og opptjening fra tidligere arbeidsforhold, er det lite å gjøre med. Det er mer spillerom når det gjelder pågående oppsparing i eksisterende pensjonsordning og egen sparing eller investering – enten ved å investere et større engangsbeløp, spare jevnlig eller begge deler. Det viktigste grepet du kan ta er å øke avkastningen ved å plassere mer i aksjer. Jo lengre tidshorisont, desto høyere bør aksjeandelen være, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Reklamer

Tverretatlig a-krim samarbeid

a-krim

Tverretatlig a-krim samarbeid: -Samarbeidet gjør oss alle bedre.

Riksrevisjonen peker på noen utfordringer med det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Skattedirektøren er enig i konklusjonene, men mener mye allerede har blitt bedre. – Manglende etterforskningskapasitet i politiet og hindringer som taushetspliktbestemmelsene skaper, har ført til at for få saker oppklares, men samarbeidet gjør oss bedre, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Riksrevisjonen legger i dag frem en rapport om myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. I rapporten er det særlig lagt vekt på det nyetablerte samlokaliserte tverretatlige samarbeidet mot arbeidsmarkedskriminalitet, i Bergen, Oslo og Stavanger. Samarbeidet har pågått vel ett år.

Rapporten konkluderer med at bedre samarbeid forventes å resultere i flere anmeldelser. I tillegg sier rapporten at det svekker effekten av samarbeidet dersom politiet bruker for lite ressurser på disse sakene.

– Vi har vært utålmodige når det gjelder politiets etterforskningskapasitet, men har nå en god dialog med politidirektoratet og ser en tydelig forbedring. Vi har også i samarbeid med politiet laget en rapport som viser utfordringene taushetsplikten skaper for samarbeidet, sier Holte. Her fremmes en rekke konkrete lovendringer som kan lette informasjonsutveksling mellom politiet og etatene.

Riksrevisjonens rapport viser at Arbeidstilsynets inspektører mener det er spesielt vanskelig å få taushetsbelagte opplysninger fra Skatteetaten. – Det skyldes delvis at vi har tolket regelverket for strengt, men også at våre medarbeidere er underlagt strengere taushetsplikt enn ansatte i andre kontrolletater. Takket være samarbeidet blir vi utfordret til å endre vår regeltolkning, noe som gjør oss bedre, sier Holte.

Det tverretatlige samarbeidet er fra 2016 utvidet med nye samlokaliserte a-krimsentere i Trondheim og Kristiansand. I tillegg er det i Nord-Norge inngått avtale om et tettere samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Skjerper kampen mot a-krim

selvangivelse

Skjerper kampen mot a-krim.

Nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot arbeidsmarkedskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet.

Senteret er lokalisert hos Økokrim i Oslo og elleve medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal sammen utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot a-krim.

Senteret er en del av regjeringens storsatsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. Statssekretær Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet åpnet torsdag denne uken senteret. Han understreket i sin åpningstale at analyse- og etterretningssenteret forventes å bli en sentral del av satsingen, og at statsminister Erna Solberg har store forventninger til etableringen.

Skattedirektør Hans Christian Holte mener senteret vil gi de forskjellige etatene mye læring på tvers både om arbeidsmetoder og etatenes forskjellige perspektiver på økonomisk kriminalitet.

– Jeg har forventinger til at senteret vil gi oss konkrete produkter som vil hjelpe oss i vårt arbeid for å krympe handlingsrommet til de kriminelle, sier Holte.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik understreket også viktigheten av å jobbe sammen for å forhindre økonomisk kriminalitet.

–Dette er et unikt etatssamarbeid som vi har tro på vil utgjøre en stor forskjell i bekjempelsen av alle typer økonomisk kriminalitet, men spesielt arbeidsmarkedskriminaliteten som har elementer av menneskehandel og grov utnyttelse av arbeidskraft, i tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser, sier Refvik.

Senteret har 11 medarbeidere. Det er fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, og en hver fra NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Senteret skal utarbeide overordnede trusselvurderinger og etterretningsrapporter som gir grunnlag for rettet innsats mot kriminelle aktører og nettverk.