Stikkordarkiv: skatteetaten

Næringslivet mot skattesnyteri

skatteetaten

90% av næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt.

Ni av ti norske næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt. Det viser en undersøkelse Opinion har gjort på vegne av Skatteetaten, blant daglige ledere i norske virksomheter.

87 prosent av de spurte lederne mener skatteunndragelser er både uakseptabelt og alvorlig, 5 prosent mener det er uakseptabelt men mindre alvorlig, mens 2 prosent av lederne i norske virksomheter mener det er akseptabelt og mindre alvorlig å unndra skatt.

– Dette er en klar forbedring sammenlignet med samme undersøkelse for to år siden. Det viser at gode holdninger er utbredt i norsk næringsliv, noe som gir et godt grunnlag for samarbeid mellom Skatteetaten og næringslivet for å begrense de useriøses handlingsrom, sier skattedirektør Hans Christian Holte. For to år siden var det åtte av ti av bedriftsledere som mente skatteunndragelser var uakseptabelt.

Holdningsendring
Skattedirektøren tror det ligger en holdningsendring bak. – Jeg tror skattemoralen har blitt bedre og at det ikke bare er økt oppdagelsesrisiko som ligger bak. Vi håper det viser en mer gjennomtenkt holdning til konsekvensene av svart økonomi.

Aksepten for skatteunndragelser er i følge undersøkelsen størst i de bransjene Skatteetaten har pekt ut som risikobransjer, for eksempel innen bilvedlikehold bygningsfagene, frisering, skjønnhet og kroppspleie.

Norske bedriftsledere er også positive til at det blir økt åpenhet rundt skattespørsmål. 62 prosent mener det er greit at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent motsetter seg dette.

Tverretatlig a-krim samarbeid

a-krim

Tverretatlig a-krim samarbeid: -Samarbeidet gjør oss alle bedre.

Riksrevisjonen peker på noen utfordringer med det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Skattedirektøren er enig i konklusjonene, men mener mye allerede har blitt bedre. – Manglende etterforskningskapasitet i politiet og hindringer som taushetspliktbestemmelsene skaper, har ført til at for få saker oppklares, men samarbeidet gjør oss bedre, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Riksrevisjonen legger i dag frem en rapport om myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. I rapporten er det særlig lagt vekt på det nyetablerte samlokaliserte tverretatlige samarbeidet mot arbeidsmarkedskriminalitet, i Bergen, Oslo og Stavanger. Samarbeidet har pågått vel ett år.

Rapporten konkluderer med at bedre samarbeid forventes å resultere i flere anmeldelser. I tillegg sier rapporten at det svekker effekten av samarbeidet dersom politiet bruker for lite ressurser på disse sakene.

– Vi har vært utålmodige når det gjelder politiets etterforskningskapasitet, men har nå en god dialog med politidirektoratet og ser en tydelig forbedring. Vi har også i samarbeid med politiet laget en rapport som viser utfordringene taushetsplikten skaper for samarbeidet, sier Holte. Her fremmes en rekke konkrete lovendringer som kan lette informasjonsutveksling mellom politiet og etatene.

Riksrevisjonens rapport viser at Arbeidstilsynets inspektører mener det er spesielt vanskelig å få taushetsbelagte opplysninger fra Skatteetaten. – Det skyldes delvis at vi har tolket regelverket for strengt, men også at våre medarbeidere er underlagt strengere taushetsplikt enn ansatte i andre kontrolletater. Takket være samarbeidet blir vi utfordret til å endre vår regeltolkning, noe som gjør oss bedre, sier Holte.

Det tverretatlige samarbeidet er fra 2016 utvidet med nye samlokaliserte a-krimsentere i Trondheim og Kristiansand. I tillegg er det i Nord-Norge inngått avtale om et tettere samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Skjerper kampen mot a-krim

selvangivelse

Skjerper kampen mot a-krim.

Nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot arbeidsmarkedskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet.

Senteret er lokalisert hos Økokrim i Oslo og elleve medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal sammen utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot a-krim.

Senteret er en del av regjeringens storsatsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. Statssekretær Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet åpnet torsdag denne uken senteret. Han understreket i sin åpningstale at analyse- og etterretningssenteret forventes å bli en sentral del av satsingen, og at statsminister Erna Solberg har store forventninger til etableringen.

Skattedirektør Hans Christian Holte mener senteret vil gi de forskjellige etatene mye læring på tvers både om arbeidsmetoder og etatenes forskjellige perspektiver på økonomisk kriminalitet.

– Jeg har forventinger til at senteret vil gi oss konkrete produkter som vil hjelpe oss i vårt arbeid for å krympe handlingsrommet til de kriminelle, sier Holte.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik understreket også viktigheten av å jobbe sammen for å forhindre økonomisk kriminalitet.

–Dette er et unikt etatssamarbeid som vi har tro på vil utgjøre en stor forskjell i bekjempelsen av alle typer økonomisk kriminalitet, men spesielt arbeidsmarkedskriminaliteten som har elementer av menneskehandel og grov utnyttelse av arbeidskraft, i tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser, sier Refvik.

Senteret har 11 medarbeidere. Det er fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, og en hver fra NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Senteret skal utarbeide overordnede trusselvurderinger og etterretningsrapporter som gir grunnlag for rettet innsats mot kriminelle aktører og nettverk.

En nødvendig omlegging av skattekontorstrukturen

skatteetaten

Skatteetaten omlegger driften.

Skatteetaten har levert et forslag til ny kontorstruktur til Finansdepartementet. Det foreslås færre og større enheter hvor dagens 107 kontorer slås sammen til 53.

– Vi ser at fysisk tilstedeværelse i dag er mindre påkrevet for vår informasjon, veiledning og kontroll av skattytere. Ved å slå sammen skattekontor, får Skatteetaten større fagmiljø som er bedre skodd til å løse skatteutfordringene i samfunnet, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Å bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet, styrke identitetsforvaltningen og å sikre riktig skatt i en globalisert og digitalisert økonomi, er utfordringer for samfunnet og prioriterte områder for Skatteetaten. Håndtering av disse utfordringene krever nye måter å arbeide på.

Bygger sterke kompetansemiljøer
Skatteetaten er i gang med å bygge opp sterke og gode analysemiljøer.
– Vi ser at slike tverrfaglige miljøer må ha en viss størrelse for å kunne fungere godt. Større fag- og kompetansemiljø i alle landsdeler skaper også grunnlag for bærekraftige kontorer over tid, noe som legger til rette for å kunne flytte oppgaver ut av Oslo, sier Holte.

Skatteetatens digitaliseringsreise
De siste 10-15-årene er størstedelen av skatteprosessen digitalisert både for skattytere og for etaten selv. Bedre informasjon, veiledning og selvbetjeningsløsninger i digitale kanaler og en landsdekkende telefontjeneste, gjør at det i liten grad er behov for personlig oppmøte på et skattekontor.

Besøkene er halvert på fire år
De siste fire årene er antall fysiske besøk på et skattekontor nær halvert. Det er kun for å få utført identitets-kontroll at du må møte personlig opp på et skattekontor. Denne tjenesten tilbys i dag ved 42 skattekontor. To av ti besøk til et skattekontor, er for å få gjennomført ID-kontroll. Åtte av ti som besøker skattekontorene har alternative løsninger for å få den hjelpen de trenger.

Oppgavene har endret seg
For 15 år siden hadde Skatteetaten et likningskontor i hver kommune. Selvangivelsene ble lokalt behandlet for både innbyggerne og det lokale næringslivet. Slik er det ikke lenger.

Mange av Skatteetatens oppgaver løses nå på tvers av regiongrenser. For eksempel behandler Skatt nord selvangivelsene til alle innbyggere i Oslo, skattekontoret i Hammerfest har ansvaret for å registrere alle landets nyfødte i personregisteret og i Grimstad håndteres 50 millioner forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen for 4,6 millioner skattytere. Etatens veiledere på Facebook sitter i Bodø og svarer brukere fra hele landet og den landsdekkende telefontjeneste har hovedsete i Leikanger.

– Jeg mener det er nødvendig at vi fortsetter omleggingen av virksomheten vår fra håndtering av enkeltsaker i mange små enheter til tett samarbeid mellom medarbeidere fra ulike fagområder, samarbeid om større og sammensatte utfordringer som etaten møter, sier Holte.

Forslag til kontorstruktur tilpasset geografiske forhold
Forslaget etaten overleverer Finansdepartementet, legger opp til 16 flere kontorer enn hva etaten ville foreslått ut fra rendyrkede skattefaglige vurderinger.

– Slik sikrer etaten en god regional fordeling og tilstedeværelse, særlig der hvor de geografiske avstandene er veldig store, sier Holte.

Betal nå – unngå renter på restskatten

skattedirektoratet

Vi oppfordrer alle til å bli ferdig med restskatten allerede nå, sier kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten, Mariken Holter.

Har du fått restskatt og betaler det du skylder innen 31. mai, slipper du å betale renter av beløpet. Den foreløpige skatteberegningen du finner i selvangivelsen gir en god indikasjon på om du har betalt for mye eller lite i skatt i løpet av fjoråret. Vet du allerede nå at du må betale restskatt, har du mulighet til å slippe å betale renter på beløpet du skylder.

13,6 milliarder kroner
I fjor benyttet 221.000 lønnstakere, pensjonister og selvstendig næringsdrivende seg av muligheten til å unngå renter på restskatten. De betalte inn til sammen 13,6 milliarder kroner innen fristen 31. mai.

– Vi er opptatt av at skatten skal være riktig. Når skattyter oppdager at det er trukket for lite skatt gjennom året, er dette en fin mulighet til å gjøre opp for seg uten å måtte betale renter. Vi oppfordrer alle til å bli ferdig med restskatten allerede nå, sier kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten, Mariken Holter.

Renten er 0,56 prosent per år, beregnet fra 1. juli i inntektsåret frem til forfall for første termin for restskatt i det påfølgende skatteåret. Dersom du har betalt inn for mye restskatt, vil det godtgjøres renter ved tilbakebetaling.

Regn ut skatten
Har du ikke gjort endringer i selvangivelsen, finner du beløpet du eventuelt skylder på siste side i selvangivelsen. Har du gjort endringer i selvangivelsen som kan påvirke den endelige skatteberegningen, kan du beregne skatten med en kalkulator på skatteetaten.no/beregnskatten. Kontonummer og KID-nummer som skal brukes ved innbetaling står i selvangivelsen.

Fristen for innbetaling av restskatt påvirkes ikke av utsatt selvangivelsesfrist, hvis du har søkt om det. Betaling etter fristen blir ikke tatt hensyn til ved endelig skatteavregning.

Første pulje med skatteoppgjør kommer 22. juni. Deretter blir det løpende skatteoppgjør mellom 3. august og 12. oktober. Skatteetaten varsler brukere på e-post eller SMS når skatteoppgjøret er klart.

Skatteetaten øker kontroller

selvangivelse

Flere kontroller av skatt.

600 millioner kroner ble i fjor forsøkt unndratt ved salg og utleie av bolig, nå øker Skatteetaten kontrollvirksomheten. Hvert år gjør Skatteetaten en risikovurdering av hvilke områder som skal sjekkes ekstra nøye når selvangivelsen behandles. Årets analyser viser at det fremdeles gjøres mye feil på områder Skatteetaten har kontrollert tidligere.

– Hensikten med kontrollvirksomheten er å se til at skatten blir fastsatt riktig. Gevinst på salg og utleie av bolig er dessverre et tilbakevendende område der vi ser det gjøres en del feil. Bare i fjor ble det forsøkt unndratt 600 millioner kroner ved salg og utleie av bolig. Derfor har vi en høy kontrollinnsats på området i år, sier Øivind Strømme, direktør i regionavdelingen i Skatteetaten.
Dersom man ikke har bodd i boligen i ett av de to siste årene, skal gevinsten skattlegges med 27 prosent. Hvis inntektene ikke er ført riktig i selvangivelsen, kan man i verste fall risikere tilleggsskatt på mellom 15 og 60 prosent.

Navet i kontrollarbeidet
I fjor ble skattepliktig gevinst på boligsalg forhåndsutfylt i selvangivelsen. I år har mer enn 17.000 skattytere fått forhåndsutfylte opplysninger. I tillegg har 50.000 skattytere mottatt brev om at Skatteetaten har informasjon om salg eller utleie av bolig. Personer med utleieinntekter skal fylle inn inntektene i selvangivelsen. Dersom feltet ikke fylles ut, vil de bli tatt ut i kontroll.

–Gjennom vårt eget eiendomsregister får vi innrapportert tinglyste salg. Salgsopplysningene sjekkes samtidig opp mot botid og flytting i Folkeregisteret. Eiendomsregisteret er navet i kontrollarbeidet på boligområdet, sier Strømme.

Bedre veiledning
I fjor viste Skatteetatens totale kontrollarbeid at 5,3 milliarder kroner ble forsøkt unndratt beskatning.

– I unndragelsene ligger det nok mange oppriktige feiloppføringer fordi folk ikke har kjennskap til regelverket. Men dessverre vet vi at det motsatte også skjer. Vi har styrket veiledningsarbeidet , slik at det skal bli enklest mulig å gjøre rett, samtidig som kontrollvirksomheten vår blir stadig mer effektiv, sier Strømme.

I tillegg til skattepliktig inntekter fra bolig, vil Skatteetaten i årets selvangivelse øke den generelle fradragskontrollen. Områder der det tradisjonelt blir gjort mye feil er reisefradrag og merkostnader.
På skatteetaten.no finnes du oppdaterte veiledere og kalkulatorer på blant annet reisefradrag og pendling.

Mange sjekker ikke selvangivelsen

Sjekk sjelvangivelse

Sjekk selvangivelsen.

Nesten én av ti nordmenn sjekker aldri selvangivelsen, og én av fire bruker under fem minutter på den. Det viser en fersk undersøkelse fra Storebrand. – Passivitet kan koste deg tusenlapper, sier forbrukerøkonom Kristina Picard.

Én av fire nordmenn sier de bruker fem minutter eller mindre på selvangivelsen hvert år. Av disse er det åtte prosent som svarer at de aldri sjekker tallene. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for Storebrand.

Nesten halvparten, 46 prosent, svarer at de bruker under en halvtime på selvangivelsen. Resultatene viser også tydelig at interessen for selvangivelsen øker med alderen. Mens bare fem prosent av de under 30 år går gjennom alle postene i selvangivelsen, svarer én av fire over 50 år at de hvert år tar denne jobben.

– De som har levd lenger, har kanskje erfart at feil kan forekomme, eller at det er verdt tiden å lete etter ekstra fradrag. Som regel blir også fradragspostene flere etter hvert som man når 30- og 40-årene, sier forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Vet ikke alt om deg
Har du for eksempel giftet deg, kjøpt bolig eller aksjer, byttet jobb eller fått barn som har begynt i barnehage, så er det nye poster i selvangivelsen å følge med på.

Picard er likevel ikke i tvil om at alle bør ta seg tid til å sjekke postene:

– Ikke fordi Skatteetaten gjør så mye feil, men først og fremst fordi de ikke vet alt om deg. Skatteetaten vet ikke hvor langt du kjørte til og fra jobb i fjor, eller om du har blitt eneforsørger det siste året. Derfor kan du gå glipp av mange tusen kroner ved å være sløv. I tillegg bør du ha et minimum av interesse for din egen privatøkonomi, sier forbrukerøkonomen.

Ifølge Skatteetaten var det 870 000 nordmenn som i fjor endret eller tilførte poster på selvangivelsen. De fleste var trolig endringer som førte til redusert skatt for skatteyter.