Stikkordarkiv: barn

Har du krav på fri rettshjelp til å få samvær med barnet ditt?

familie

Du kan få fri rettshjelp for å få samvær.

Fri rettshjelp-ordningen er en statlig ordning som skal sikre at personer som ellers ikke ville hatt råd til å betale for advokathjelp, får dekket dette. Fri rettshjelp-ordningen reguleres av lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift og rundskriv.

Ordningen er subsidiær. Det innebærer at dersom man kan få dekket utgifter til advokat på en annen måte, så får man ikke fri rettshjelp. Dette kan være fordi spørsmålene man har dekkes av det offentliges veiledningsplikt eller man har forsikring som dekker rettshjelp for det aktuelle problemet.

I noen typer saker har man alltid krav på fri rettshjelp, mens i andre saker kan man få fri rettshjelp etter en behovsprøving. Foreldre i en foreldretvist som ønsker bistand til å få samvær med barnet sitt, kan få fri rettshjelp etter en behovsprøving.

Behovsprøvingen skjer ut fra bestemte inntekts- og formuesgrenser.

Inntekts- og formuesgrenser
– Som enslig kan du ikke ha en bruttoinntekt som overstiger kroner 246 000,-.
– Dersom du er gift eller samboer kan deres samlede bruttoinntekt ikke overstige kroner 369 000,-. Med bruttoinntekt menes all summen av all skattbar inntekt.
– I tillegg til inntektsgrensene, kan du ikke ha netto formue som overstiger kroner 100 000,-. Ved beregningen av netto formue faller formue som er bundet opp i egen bolig utenfor.

Hvordan gis fri rettshjelp i samværssaker?
I samværssaker kan fri rettshjelp enten gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Dersom du kun trenger juridisk rådgivning i saken, og det ikke er aktuelt å reise sak for retten, gis fri rettshjelp som fritt rettsråd. Ved fritt rettsråd har du krav på 7 timers juridisk rådgivning fra advokat. Du må betale en egenandel på kroner 1020,-.

Egenandelen utgjør 1 ganger den offentlige salærsatsen. Det er ikke adgang til å gjøre unntak fra egenandelen. Egenandelen kreves inn av advokaten som yter rettshjelpen.

Fri rettshjelp gis som fri sakførsel dersom samværssaken skal bringes inn for domstolen. Ved fri sakførsel er det ingen timesbegrensning slik det er ved fritt rettsråd. Egenandelen ved fri sakførsel er 25 % av advokatens samlede salær, men aldri høyere enn 8 ganger den offentlige salærsats på kroner 1020,-. Det betyr at egenandelen ved fri sakførsel maksimalt utgjør kroner 8160,-.

Prosessrisiko ved å reise sak for retten
Selv om egenandelen ved fri sakførsel er begrenset til maksimalt kroner 8160,- kan man i en rettssak bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger, dersom motparten fullt ut eller delvis får medhold i sin påstand. Dette gjelder også for personer som har fått innvilget fri rettshjelp.

Retten kan unntaksvis frita den tapende part for motpartens saksomkostninger.

Advokatutgiftene i samværssaker for retten kan bli svært høye. Det er derfor viktig at klienter får god informasjon fra sin advokat om dette før man reiser sak for retten, og at advokaten orienterer sin klient om hva vedkommende mener er et realistisk utfall i saken.

Unntak fra inntektsgrensene ved svært høye advokatutgifter
Selv om du har inntekt eller formue som overstiger grensene for behovsprøvd rettshjelp, kan retten i enkelte tilfeller gjøre unntak fra inntektsgrensene.

Adgangen til å gjøre unntak gjelder hvis advokatutgiftene i saken er svært høye sammenlignet med søkerens økonomiske stilling. Retten foretar da en forholdsmessighetsvurdering av advokatutgiftene opp mot søkerens økonomiske situasjon.

Unntak fra fri rettshjelp selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene
Selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene for å få innvilget fri rettshjelp, kan retten bestemme at søkeren likevel må dekke advokatutgiftene selv. Vilkåret er at det er urimelig at det offentlige dekker personens advokatutgifter.

Det følger av forarbeidene til lov om fri rettshjelp at unntaksbestemmelsen skal brukes med varsomhet. Det innebærer at det skal noe til før domstolene bestemmer at en person likevel ikke skal få dekket sine utgifter. Fra rettspraksis er det eksempler på at en far som sonet en dom for vold mot sine barn, ikke fikk dekket advokatbistand da han krevde samvær med sine barn.

Retten mente at han selv var skyld i at han ikke hadde samvær med barna, og at det i en slik sak ville være urimelig at det offentlige skulle dekke hans utgifter til å ta saken til retten.

Reklamer

Fattige barn trenger din giverglede

julegryta

I 2015 ga det norske folk nærmere 30 millioner i Frelsesarmeens julegryte. Foto: Kristianne Marøy/Krigsropet/Frelsesarmeen.

Og du trenger ikke dra så langt for å finne fattige barn. I Norge vokser 92.000 barn opp i familier med vedvarende lav inntekt, det er nesten hvert tiende barn i Norge.

‒ Tallenes tale er klar, fremdeles er det svært mange i Norge som lever i fattigdom. For å kunne hjelpe er vi helt avhengige av det nordmenn gir i julegryta i desember, sier Elin Herikstad, leder for velferd og utvikling i Frelsesarmeen.

Nærmere 30 millioner
I desember setter Frelsesarmeen ut 180 julegryter over hele landet.

‒ Hver uke møter vi hundrevis av barnefamilier som sliter med å få endene til å møtes. De har utfordringer med å dekke grunnleggende behov som mat, klær og tak over hodet. Fritidsaktiviteter og ferier er ofte en umulighet, sier Herikstad.

I fjor kom det inn nærmere 30 millioner kroner i julegryta i Norge.

Relativ fattigdom
Julegryta i Norge ble for første gang satt ut i 1901. Da var målet å samle inn 2000 kr for å kunne dele ut matposer og kull til 400 barnefamilier i hovedstaden.

‒ Mye har endret seg siden da og relativ fattigdom har blitt et begrep som stadig blir mer aktuelt her i Norge. Det innebærer at for mange av barna har færre valgmuligheter, og opplever ekskludering på kultur- og idrettsarenaer, avslutter Herikstad.

Ny utstilling for barn: Lås opp og opplev banken!

bankhvelv

Utstilling for barn.

Nyttårsaften 1835 brøt den berømte og beryktede mestertyven Ole Høiland seg inn i Norges Bank – nå Nasjonalmuseet – Arkitektur. I pengehvelvet der tyven klarte å bryte seg inn, som den eneste i bankens historie, vises nå utstillingen «Lås opp! Norges Bank 200 år». Utstillingen åpner under Norges Banks bursdagsfeiring på Bankplassen 19. juni.

Utstillingen «Lås opp! Norges Bank 200 år» er laget for de mellom åtte og tolv år. Som tittelen lover, skal en låse opp og oppleve banken; glitrende gjenstander hentet fra bankens arkiver er gjemt bak skapdører en selv kan åpne. I tillegg presenterer utstillingen fotografier, originale arkitekttegninger, klipp fra Knut Andersens film «Balladen om mestertyven Ole Høiland» og animasjonsfilmer som setter bankens historie i et arkitekturhistorisk lys.

Norges Banks historie er effektiv som eksempel på norsk arkitekturhistorie gjennom de siste to hundre årene. Stortinget opprettet Norges Bank 14. juni 1816. Det første hovedsetet ble lagt til Stiftsgården i Trondheim. Det første Christiania-kontoret er i dag Nasjonalmuseet – Arkitektur. Den vakre empirebygningen ble tegnet av Christian Heinrich Grosch og ferdigstilt i 1830. Etter hvert ble det opprettet filialer spredt rundt i landet. Gjennom historien til filialene kan vi følge nasjonsbyggingen av det unge Norge, om krigene og opp- og nedgangstider. Kurator for utstillingen er Gudrun Eidsvik.