Kategoriarkiv: arbeidsmarked

Hver tredje tar pensjon tidlig

tidlig pensjon

For å få god råd som pensjonist, bør du starte planleggingen tidlig. (Foto: Colourbox).

Vet du hva du får i pensjon? Mange pensjonerer seg tidlig, aldri har så mange tatt ut pensjon fra fylte 62 år. Men mange blir overrasket når de ser hvor lite de får utbetalt.

90 500 personer i alderen 62-66 år tar ut alderspensjon. Det betyr at 32 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er alderspensjonister, viser NAVs tall for første halvår 2016.

Antall tidligpensjonister har økt kraftig siden pensjonsreformen åpnet for tidlig alderspensjon for snart seks år siden. 57 prosent er deltidspensjonister, det vil si at de fortsetter å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Men mange flere kunne ha tatt ut pensjon tidlig hvis de bare hadde startet planleggingen før, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Har ikke råd
– Mange som tenker på å ta ut tidlig pensjon, har i realiteten ikke råd. Når vi analyserer potensielle pensjonisters økonomi, viser det seg ofte at nedgangen i inntekt blir for stor, sier han.

Tønnevold mener nordmenn flest starter planleggingen av pensjonisttiden altfor sent. Ikke bare det, mange av oss planlegger aldri.

– Det er få som noen gang lager en helhetlig plan for livet som pensjonist. Jeg møter en skrikende mangel på helhetlig planlegging. Det reelle inntektsfallet blir et sjokk for mange.

At nesten seks av ti tidligpensjonister fortsetter å jobbe, understreker at mange synes pensjonen ikke strekker til, mener han.

Det du kan påvirke
Folks pensjonssparing har fire kilder; NAV, pensjonsordninger fra tidligere arbeidsforhold, pensjonsordninger fra eksisterende arbeidsforhold, og egen sparing/investering.

– De to første kildene, NAV og opptjening fra tidligere arbeidsforhold, er det lite å gjøre med. Det er mer spillerom når det gjelder pågående oppsparing i eksisterende pensjonsordning og egen sparing eller investering – enten ved å investere et større engangsbeløp, spare jevnlig eller begge deler. Det viktigste grepet du kan ta er å øke avkastningen ved å plassere mer i aksjer. Jo lengre tidshorisont, desto høyere bør aksjeandelen være, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Advertisements

– Jeg skulle egentlig vært ufør

nina

Nina skulle egentlig vært 100% ufør.

Nina Halvorsrud-Nilsen var bare 12 år gammel da hun fikk en alvorlig hodeskade. Etter et stygt fall som skadet hodeskallen lå hun helt bevisstløs i en elv, men en venninne dro henne opp på land og reddet livet til Nina.

– Årene etter ulykken var forferdelig, alt av minner fra fortiden var slettet, jeg visste ikke hvem jeg var.

Nina følte seg naturligvis i lange perioder alene med problemene sine. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva Nina gjennomgikk som ungdom.

– Jeg gikk inn i en dyp depresjon og utviklet etter hvert også en kraftig spiseforstyrrelse. Forskjellig behandlinger ble prøvd, men ingenting hjalp. Etter en utredning fikk jeg beskjed av overlegen at jeg nok ville bli 100% ufør og at både utdannelse og jobb ville bli meget vanskelig.

Man kan bare forestille seg hvor tøft det måtte være for en 15-16 år gammel jente å få den beskjeden. Selv om livskvaliteten til Nina var veldig dårlig i denne perioden prøvde hun seg på skole og i arbeidslivet, men det fungerte ikke. Heldigvis begynte lykken å snu da hun fikk barn, giftet seg og prøvde et kurs i livsmestring med Vibeke C. Hammer.

– Jeg ble mamma for første gang da jeg var 20 år, og dette var endelig noe jeg følte jeg virkelig mestret. Jeg giftet meg og fikk barn nummer to da jeg var 25. Jeg hadde alltid et håp om at jeg kunne bli bedre og være som alle andre, så da jeg kom over AMOVE-kurset til Vibeke i 2012 tenkte jeg at jeg må prøve en siste sjanse til å få det godt i livet, forteller Nina.

Nina beskriver kurset som motiverende og at hun ble optimistisk allerede etter første dag.

– Det var nesten for godt til å være sant, jeg lærte å håndtere livet på en helt annen måte. Før levde jeg meg helt inn i min egen skade, og nå lever jeg med den. Familien min har sett store endringer og det er utrolig å tenke på hva jeg har fått til etter kurset, sier Nina.

Høsten samme år begynte hun på skole for å bli helsefagarbeider og gikk ut med toppkarakter i 2014. I dag jobber Nina på Solgården sykehjem i Asker og bygger på utdannelsen sin innen demensomsorg ved siden av. Hun er veldig takknemlig for livet hun lever med familien sin nå.

– Jeg skulle egentlig vært ufør. I dag er jeg lykkelig, og det er så godt å endelig kjenne på den følelsen, avslutter Nina Halvorsrud-Nilsen.

Vibeke C. Hammer som arrangerer AMOVE-kursene mener det kan være mange uføre som kunne vært i arbeid med de rette tiltakene.

– Jeg tror det offentlige kunne spart mye penger på å sette inn tiltak for enkelte grupper. Det bør ikke være opp til hver enkelt å finne ordninger som hjelper en ut av uføretrygd og tilbake i arbeid, mener Vibeke i Ansvarlig Helse.

Slik tjener du penger på Instagram

instagram

Tjen penger på Instagram.

Som de aller fleste andre er du sikkert på nettet endel og bruker sikker sosiale nettsider som Facebook og Instagram. Kanskje du også har Facebook og Instagram appen på mobilen din, enten du bruker en Apple iPhone eller Android smarttelefon.

Du har sikkert også hørt om at internett byr på mange ulike muligheter for å tjene penger, også for vanlige privatpersoner. Instagram er en slik mulighet som gjør at også du kan tjene penger på nettet og sosiale nettsider og mobiler.

Men det er lettere sagt enn gjort. Skal man tjene penger på Instagram er det viktig å velge et emne eller nisje som din Instagram profil skal handle om. Det bør helst være noe folk flest er interessert i, som for eksempel trening, biler, interiør og så videre.

Du bør også oppdatere ofte, skrive bildetekster, tagge, kommentere og svare på spørsmål. Du må med andre ord være aktiv på Instagram for å tjene penger på Instagram.

Men det er også endel snarveier for å tjene penger på Instagram og endel råd du kan følge for å lykkes bedre. Klikk her for flere tips om å tjene penger på Instagram.

– Hvor mye kan jeg låne?

låne penger

Hvor mye kan jeg låne?

Før du kan ta opp et lån er det viktig å svare på spørsmålet «hvor mye kan jeg låne»? Svaret får du ved å analysere din personlige økonomi, altså dine inntekter og utgifter. Finn ut hvor mye dine faste utgifter utgjør per i dag. Trekk denne summen fra arbeidsinntekten din, da får du en restsum som sier hva du har til overs hver måned. Da har du svaret på «hvor mye kan jeg låne» med økonomien du har nå.

Men husk at det er ikke bare snakk om hvor mye du kan låne, men også hvor mye du bør låne. Trenger du et stort lån eller et mindre lån? Et godt råd er å lån den minste summen du trenger, slik at du ikke havner i økonomiske problemer.

Klikk her for å vite hvor mye kan jeg låne.

Skjerper kampen mot a-krim

selvangivelse

Skjerper kampen mot a-krim.

Nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot arbeidsmarkedskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet.

Senteret er lokalisert hos Økokrim i Oslo og elleve medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal sammen utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot a-krim.

Senteret er en del av regjeringens storsatsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. Statssekretær Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet åpnet torsdag denne uken senteret. Han understreket i sin åpningstale at analyse- og etterretningssenteret forventes å bli en sentral del av satsingen, og at statsminister Erna Solberg har store forventninger til etableringen.

Skattedirektør Hans Christian Holte mener senteret vil gi de forskjellige etatene mye læring på tvers både om arbeidsmetoder og etatenes forskjellige perspektiver på økonomisk kriminalitet.

– Jeg har forventinger til at senteret vil gi oss konkrete produkter som vil hjelpe oss i vårt arbeid for å krympe handlingsrommet til de kriminelle, sier Holte.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik understreket også viktigheten av å jobbe sammen for å forhindre økonomisk kriminalitet.

–Dette er et unikt etatssamarbeid som vi har tro på vil utgjøre en stor forskjell i bekjempelsen av alle typer økonomisk kriminalitet, men spesielt arbeidsmarkedskriminaliteten som har elementer av menneskehandel og grov utnyttelse av arbeidskraft, i tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser, sier Refvik.

Senteret har 11 medarbeidere. Det er fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, og en hver fra NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Senteret skal utarbeide overordnede trusselvurderinger og etterretningsrapporter som gir grunnlag for rettet innsats mot kriminelle aktører og nettverk.

En nødvendig omlegging av skattekontorstrukturen

skatteetaten

Skatteetaten omlegger driften.

Skatteetaten har levert et forslag til ny kontorstruktur til Finansdepartementet. Det foreslås færre og større enheter hvor dagens 107 kontorer slås sammen til 53.

– Vi ser at fysisk tilstedeværelse i dag er mindre påkrevet for vår informasjon, veiledning og kontroll av skattytere. Ved å slå sammen skattekontor, får Skatteetaten større fagmiljø som er bedre skodd til å løse skatteutfordringene i samfunnet, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Å bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet, styrke identitetsforvaltningen og å sikre riktig skatt i en globalisert og digitalisert økonomi, er utfordringer for samfunnet og prioriterte områder for Skatteetaten. Håndtering av disse utfordringene krever nye måter å arbeide på.

Bygger sterke kompetansemiljøer
Skatteetaten er i gang med å bygge opp sterke og gode analysemiljøer.
– Vi ser at slike tverrfaglige miljøer må ha en viss størrelse for å kunne fungere godt. Større fag- og kompetansemiljø i alle landsdeler skaper også grunnlag for bærekraftige kontorer over tid, noe som legger til rette for å kunne flytte oppgaver ut av Oslo, sier Holte.

Skatteetatens digitaliseringsreise
De siste 10-15-årene er størstedelen av skatteprosessen digitalisert både for skattytere og for etaten selv. Bedre informasjon, veiledning og selvbetjeningsløsninger i digitale kanaler og en landsdekkende telefontjeneste, gjør at det i liten grad er behov for personlig oppmøte på et skattekontor.

Besøkene er halvert på fire år
De siste fire årene er antall fysiske besøk på et skattekontor nær halvert. Det er kun for å få utført identitets-kontroll at du må møte personlig opp på et skattekontor. Denne tjenesten tilbys i dag ved 42 skattekontor. To av ti besøk til et skattekontor, er for å få gjennomført ID-kontroll. Åtte av ti som besøker skattekontorene har alternative løsninger for å få den hjelpen de trenger.

Oppgavene har endret seg
For 15 år siden hadde Skatteetaten et likningskontor i hver kommune. Selvangivelsene ble lokalt behandlet for både innbyggerne og det lokale næringslivet. Slik er det ikke lenger.

Mange av Skatteetatens oppgaver løses nå på tvers av regiongrenser. For eksempel behandler Skatt nord selvangivelsene til alle innbyggere i Oslo, skattekontoret i Hammerfest har ansvaret for å registrere alle landets nyfødte i personregisteret og i Grimstad håndteres 50 millioner forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen for 4,6 millioner skattytere. Etatens veiledere på Facebook sitter i Bodø og svarer brukere fra hele landet og den landsdekkende telefontjeneste har hovedsete i Leikanger.

– Jeg mener det er nødvendig at vi fortsetter omleggingen av virksomheten vår fra håndtering av enkeltsaker i mange små enheter til tett samarbeid mellom medarbeidere fra ulike fagområder, samarbeid om større og sammensatte utfordringer som etaten møter, sier Holte.

Forslag til kontorstruktur tilpasset geografiske forhold
Forslaget etaten overleverer Finansdepartementet, legger opp til 16 flere kontorer enn hva etaten ville foreslått ut fra rendyrkede skattefaglige vurderinger.

– Slik sikrer etaten en god regional fordeling og tilstedeværelse, særlig der hvor de geografiske avstandene er veldig store, sier Holte.

Ingen streik i bryggeri- og drikkevarebransjen

nho bryggeri

NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) ble enige.

Natt til onsdag 1. juni ble NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) enige om en skisse til løsning fra riksmekleren. Dermed blir det ikke streik i bryggeriene og drikkevareprodusentene.

Meklingen mellom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og NHO Mat og Drikke har ført frem til en avtale som er i tråd med rammen av resultatet fra frontfaget.

– Vi er selvsagt fornøyd med at det ikke blir streik i bryggeriene og drikkevareprodusentene. For NHO Mat og Drikke har strukturen på minstelønnsreguleringene vært det mest krevende i dette oppgjøret, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk.

Partene er nå enige om å sette ned et utvalg som skal arbeide med å kartlegge måten minstelønnen beregnes på frem mot neste tariffoppgjør i 2018. I denne perioden skal ikke noen ansatt oppleve nedgang i sin lønn, selv om lønnsutviklingen i mat- og drikkeindustrien utvikler seg i negativ retning.

Partene er også enige om å øke fagbrevtillegget med kr 1,- pr time samt å øke ansiennitetstillegget for ansatte med over 5 års fartstid med kr 0,50 pr time.

Kravet fra NHO Mat og Drikke om en utvidelse av normalarbeidsdagen har også vært et krevende tema.
– Vi mener fortsatt at det nødvendig å gjøre arbeidstidsbestemmelsene mer fleksible, men må dessverre konstatere at det ikke var mulig å få gjennomslag for dette i denne omgang, sier Brubakk.

– Samlet sett mener vi at har kommet frem til et godt resultat. Nå blir det opp til den enkelte bedrift å gjennomføre de lokale forhandlingene innen rammen av de fire kriteriene, økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurransekraft, avslutter Brubakk.

Finn ledige stillinger på Stillingsbasen.no

stillingsbasen

Få deg en jobb på Stillingsbasen.no.

Er du på jakt etter en jobb? Enten du allerede har en jobb og ønsker en nærmere, bedre eller høyere bestalt stilling, eller er arbeidsledig og søker en ledig stilling finner du tusenvis av stillingsannonser på Stillingsbasen.no. Nettsiden har den største oversikten av ledige stillinger på nettet.

Du kan søke etter stillinger på søkeord som f.eks. stillings tittel eller arbeidsoppgaver. Du kan også søke etter arbeidsgivere. Og du kan søke på arbeidssted.

Og best av alt: du kan legge ut din CV slik at potensielle arbeidsgivere kan kontakte deg som kandidat direkte. CVen kan du importere fra LinkedIn eller legge inn informasjonen selv.

Klikk her for å gå til Stillingsbasen.

Konkursøkning i oljefylkene

experian

Frode Berg, administrerende direktør i Experian.

Oljeprisnedturen har begynt å gi utslag i konkursstatistikken for fylkene med mest oljerelatert virksomhet, ifølge ny konkursstatistikk fra Experian.

For årets fire første måneder øker antallet konkurser i Hordaland med 34 prosent sammenliknet med i fjor og i Rogaland øker det med 14 prosent. I Buskerud, som har mange oljerelaterte bedrifter i området som kalles Subsea Valley mellom Drammen og Kongsberg, har antallet konkurser økt med 18 prosent.

– Det tar ofte litt fra fra en bedrift opplever en krise, til den må gå til skifteretten. Nå ser det imidlertid ut som den varslede konkursøkningen i oljefylkene slår inn, sier Frode Berg, administrerende direktør i Experian.

I april hadde Hordaland en konkursøkning på hele 146 prosent, opp fra 26 konkurser i april 2015 til 64 konkurser i sammen måned i år. For Rogaland viser statistikken en konkursøkning på 54 prosent til 37 konkurser i april 2016, mens Buskerud øker med 32 prosent til 25.

– Apriltallene må sees i lys av sesongvariasjoner grunnet forskjellige måneder for avvikling av påsken Likevel er tallene så tydelig at vi kan si at situasjonen forverres i oljefylkene. Fremover vil vi følge nøye med på konkursutviklingen i det oljeavhengige næringslivet i resten av landet, sier Berg.

På landsbasis er imidlertid antall konkurser ned så langt i år. Totalt har det vært 1584 konkurser, en nedgang på 0,5 prosent sammenliknet med i fjor.

– Disse tallene tyder på at todelingen i økonomien blir tydeligere. Mange oljerelaterte fylker har problemer, mens landsdeler som Østlandet og Nord-Norge som har en annen næringsstruktur, opplever foreløpig sterk økonomi og fall i antall konkurser, sier Berg.

Berg minner likevel om at man ikke bør se seg blind på statistikken for enkeltmåneder og at konkursutviklingen bare i noen grad henger sammen med realøkonomien.

– Konkurstallene er ikke et helt presist bilde på tilstanden i norsk økonomi og inneholder en rekke feilkilder, og man skal være spesielt forsiktig med å trekke bastante konklusjoner fra utvikling i enkelte måneder. Eventuelle regulatoriske endringen kan dessuten påvirke konkursutviklingen uten at det er koblet opp mot risikoutviklingen i næringslivet, sier Berg.

Tips for jobbintervju

jobbintervju

Tips før jobbinterjuet.

Jobbintervjuet er en viktig del av jobbsøkerprosessen for både arbeidssøker og for arbeidsgiver. Du ønsker å fremstå best mulig og bedriften ønsker å være sikre på at de ansetter rett person. Det er mange gode tips man bør få med seg før jobbintervjuet, et av de vikstigste er å ta med deg din CV på jobbintervjuet.

Gjør litt research om bedriften eller spør andre om bedriften. Førsteinntrykket er også viktig. Vær velstelt, ha rene og hele klær. Møt opp våken og opplagt. Det er fullstendig tabu å møte opp for sent. Det er omentrent bare nasjonale katastofer og dødsfall som godkjennes i slike tilfeller. Tyggegummi og snus er forbudt.

Les flere tips om jobbintervu på denne siden.

Der kan du bl.a. lese om en rekke standard spørsmål du kan regne med å få under jobbintervjuet, så disse bør du vite om og øve deg på.