Ingvild Kjerkol tok avskjed: – En narsissist som skylder på andre!

Martin Soulimani og Gunnar Andreassen.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ble nylig avsatt. På NRK og TV2 holdt hun en avskjedstale som ble emne under en fersk podcast med standup-komikeren Martin Soulimani og podcaster Gunnar Andreassen.

Selve avskjedstalen ble kommentert i podcasten: Det var en merkelig forestilling, hun klarte kunststykket å fremstå som om at folk hadde vært slemme mot henne som hadde avslørt henne og at det var hun som var offeret. Det var en merkelig variant.

– Ja tenk deg det, en narsissist som skylder på andre, kommenterer Martin.

Se hele podcasten her:

Du finner denne podcast episoden på Facebook, YouTube, Rumble og Bitchute.

Dette må du vite om arbeidskontrakter

Det er viktig at arbeidskontrakten inneholder det den skal.

En arbeidskontrakt er avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og den bør inneha de viktigste forpliktelsene og rettighetene til partene. Noen reguleringer er lovpålagt, andre er frivillige – som for eksempel konkurranseklausuler og regler om prøvetid.

Enkelte arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner har forskjellige standardiserte arbeidskontrakter, avhengig av bransje og type organisasjon.

Merk at det er forskjell på arbeidskontrakt og arbeidsavtale. Forskjellen beskrives på denne nettsiden: «Begrepet kontrakt viser normalt til et skriftlig dokument som regulerer en avtale. Begrepet avtale har et videre anvendelsesområde ettersom avtaler inngås både stilltiende, muntlig og skriftlig – i kontrakter, på servietter og for eksempel e-post. Lovgiver har pålagt arbeidsgiver å sørge for at det foreligger en skriftlig arbeidsavtale. Imidlertid kan arbeidsforholdet være regulert av en rekke andre tilleggsavtaler til den ene som må foreligge iht. lovverket. Forskjellen i begrepene blir etter dette at arbeidskontrakten normalt er et skrevet dokument som regulerer arbeidsforholdet, mens arbeidsavtalen i helhet kan inkludere andre avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som ikke fremgår av dette dokumentet.»

I tillegg finnes det minstekrav om hva arbeidskontrakter skal inneholde.

Den skal selvsagt inneholde partenes identitet, arbeidsstedet, arbeidsbeskrivelse, tiltredelsesdato, evt. varighet eller prøvetid, ferie, lønn og så videre.

Arbeidsgiver har også plikt til å innta endringer i arbeidsavtalen innen én måned etter at endringen fant sted, med mindre endringen skyldes endring av lov, forskrift eller tariffavtale. Det vises til aml. § 14-8.

Merk videre at aml. på flere områder har lovregulerte løsninger på hva som skal anses avtalt dersom arbeidsavtalen ikke sier noe om forholdet. Dette kan for eksempel gjelde oppsigelsesfrister, jf. aml. § 15-3.

Utestengt fra skolen? Da kan du ha krav på gratis advokat

Du kan få gratis advokat på Studenthjelpen.no.

Hvert år utestenges flere hundre elever fra norske universiteter og høgskoler. En av de vanligste årsakene er mistanke om juks ven innlevering av oppgaver eller fusk under tentamen eller eksamen.

Det vanligste er utestengelse fra all utdanning for inntil ett år med bakgrunn i mistanke om fusk. Det er videre adgang til opp til tre års utestengelse fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier dersom studenten har skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn eller andre studenten har med å gjøre som ledd i undervisningen, les mer om utestengelse etter mistanke om fusk her.

I alle utestengelsestilfeller har studenten rett til å la seg bistå av advokat på studieinstitusjonens regning. Dette for at studentene skal sikres reell mulighet til å ivareta sine rettigheter og fremføre sin sak på et område som berører den enkelte student betydelig. Rett til gratis advokat oppstår når sak om utestengelse er reist for Nemnd for studentsaker / klagenemnda eller skikkethetsnemnda.

Så denne bestemmelsen med krav på gratis avdokat er viktig for studenter som vanligvis har en anstrengt økonomi og risikerer å få utdanningen sin spolert. Du finner mer informasjon om gratis advokat på Studenthjelpen.no.

Arbeidsmiljøloven § 1-9 med lovkommentar

Arbeidmiljøloven er viktig for alle i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven § 1-9 regulerer lovens hovedregel om ufravikelighet. Etter arbeidsmiljøloven § 1-9 kan ikke loven fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Hovedregelen er altså at arbeidsmiljøloven er preseptorisk. 

Dette medfører at man ikke kan avtale seg bort fra lovens regler på en måte som gjør at arbeidstaker kommer dårligere ut enn det som er utgangspunktet etter loven. Den preseptoriske hovedregelen er ikke til hinder for at arbeidstakeren gis bedre vilkår enn det loven krever som minimum. Dette vil jo utgjøre en avtale til gunst for arbeidstakeren. 

Fravikelse av arbeidsmiljøloven til ugunst for arbeidstaker kan bare gjøres dersom en bestemmelse i loven gir anvisning på at det kan fravikes ved skriftlig avtale eller tariffavtale, eller etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Det må altså være særskilte fastsettelser. 

Arbeidsmiljøloven § 1-9 er ikke til hinder fir at det inngås avtale om en minnelig ordning hvor fortrinnsrett frafalles, etter at søksmål er reist. 

Dette var tema for blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2006 s. 1525. I den saken hadde et oljeselskap foretatt masseoppsigelser på grunn av nedgang i lete- og boreaktivitet. En av de oppsagte gikk til søksmål. Etter forhandlinger ble det inngått et forlik hvor arbeidstakeren fikk tilbud om minst fem vikarturer med normal varighet på 14 dager offshore, mot at han frafalt krav om gjeninnrettelse. Etter den femte vikarturen gikk arbeidstakeren til søksmål mot oljeselskapet, og hevdet at han var blitt sagt opp uten saklig grunn. Høyesterett kom til at dagjeldende arbeidsmiljølov fra 1977 § 5 ikke var til hinder for at det, etter at søksmål var reist, ble avtalt en minnelig ordning hvor fortrinnsrett som fulgte av loven ble frafalt. 

Utdrag fra dommens avsnitt 29 og 30: 

Etter arbeidsmiljøloven § 5 er lovens bestemmelser ufravikelige til arbeidstakerens ugunst «med mindre dette er særskilt fastsatt». Noe slikt unntak er ikke fastsatt i § 67, og A har gjort gjeldende at han ikke lovlig kan gi avkall på fortrinnsrett etter § 67 nr. 1 

Etter min mening er ikke § 5 til hinder for at en arbeidstaker, etter å ha reist søksmål, kan avtale en minnelig ordning som går ut på at vedkommende frafaller for eksempel fortrinnsrett etter § 67. De bestrebelser som ellers gjøres i samfunnet for å løse rettskonflikter i minnelighet, taler med styrke for at § 5 ikke stenger for minnelige avtaler som avviker fra lovens ellers ufravikelige bestemmelser etter at sak er reist. Et rettsforlik faller således etter mitt syn utenfor virkeområdet til arbeidsmiljøloven § 5. 

Avtalen kan heller ikke ses å være i strid med avtaleloven § 36. Jeg tilføyer at A hadde bistand av advokat under forhandlingene. 

Se også Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2006 s. 420, som gjaldt avtale om bindingstid. Spørsmålet i saken var erstatning for en ansatt eiendomsmegler som sa opp et arbeidsforhold til tross for en avtale om bindingstid. Flertallet i Høyesterett kom til at avtalen påla megleren å forbli ansatt i firmaet ut bindingstiden, og at virkningene av avtalebrudd ikke var begrenset etter avtalen. Dagjeldende arbeidsmiljølov fra 1977 § 58, jf. § 5 var ikke til hinder for at en arbeidstaker kunne binde seg til en fire års arbeidsplikt uten oppsigelsesadgang, så lenge arbeidsgiver hadde en tilsvarende plikt til å beholde arbeidstakeren i denne perioden. Bindingen lå nær grensen for hva som kan aksepteres, men den ble etter en konkret vurdering ikke ansett ugyldig etter avtaleloven § 36. 

Arbeidsmiljøloven § 1-9: 

Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.

Les mer om Arbeidsmiljøloven på Rekruttering.no, les og denne artikkelen om Arbeidsmiljøloven § 1-8.

Hver tredje tar pensjon tidlig

For å få god råd som pensjonist, bør du starte planleggingen tidlig. (Foto: Colourbox).

Vet du hva du får i pensjon? Mange pensjonerer seg tidlig, aldri har så mange tatt ut pensjon fra fylte 62 år. Men mange blir overrasket når de ser hvor lite de får utbetalt.

90 500 personer i alderen 62-66 år tar ut alderspensjon. Det betyr at 32 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er alderspensjonister, viser NAVs tall for første halvår 2016.

Antall tidligpensjonister har økt kraftig siden pensjonsreformen åpnet for tidlig alderspensjon for snart seks år siden. 57 prosent er deltidspensjonister, det vil si at de fortsetter å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Men mange flere kunne ha tatt ut pensjon tidlig hvis de bare hadde startet planleggingen før, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Har ikke råd
– Mange som tenker på å ta ut tidlig pensjon, har i realiteten ikke råd. Når vi analyserer potensielle pensjonisters økonomi, viser det seg ofte at nedgangen i inntekt blir for stor, sier han.

Tønnevold mener nordmenn flest starter planleggingen av pensjonisttiden altfor sent. Ikke bare det, mange av oss planlegger aldri.

– Det er få som noen gang lager en helhetlig plan for livet som pensjonist. Jeg møter en skrikende mangel på helhetlig planlegging. Det reelle inntektsfallet blir et sjokk for mange.

At nesten seks av ti tidligpensjonister fortsetter å jobbe, understreker at mange synes pensjonen ikke strekker til, mener han.

Det du kan påvirke
Folks pensjonssparing har fire kilder; NAV, pensjonsordninger fra tidligere arbeidsforhold, pensjonsordninger fra eksisterende arbeidsforhold, og egen sparing/investering.

– De to første kildene, NAV og opptjening fra tidligere arbeidsforhold, er det lite å gjøre med. Det er mer spillerom når det gjelder pågående oppsparing i eksisterende pensjonsordning og egen sparing eller investering – enten ved å investere et større engangsbeløp, spare jevnlig eller begge deler. Det viktigste grepet du kan ta er å øke avkastningen ved å plassere mer i aksjer. Jo lengre tidshorisont, desto høyere bør aksjeandelen være, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

– Jeg skulle egentlig vært ufør

Nina skulle egentlig vært 100% ufør.

Nina Halvorsrud-Nilsen var bare 12 år gammel da hun fikk en alvorlig hodeskade. Etter et stygt fall som skadet hodeskallen lå hun helt bevisstløs i en elv, men en venninne dro henne opp på land og reddet livet til Nina.

– Årene etter ulykken var forferdelig, alt av minner fra fortiden var slettet, jeg visste ikke hvem jeg var.

Nina følte seg naturligvis i lange perioder alene med problemene sine. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva Nina gjennomgikk som ungdom.

– Jeg gikk inn i en dyp depresjon og utviklet etter hvert også en kraftig spiseforstyrrelse. Forskjellig behandlinger ble prøvd, men ingenting hjalp. Etter en utredning fikk jeg beskjed av overlegen at jeg nok ville bli 100% ufør og at både utdannelse og jobb ville bli meget vanskelig.

Man kan bare forestille seg hvor tøft det måtte være for en 15-16 år gammel jente å få den beskjeden. Selv om livskvaliteten til Nina var veldig dårlig i denne perioden prøvde hun seg på skole og i arbeidslivet, men det fungerte ikke. Heldigvis begynte lykken å snu da hun fikk barn, giftet seg og prøvde et kurs i livsmestring med Vibeke C. Hammer.

– Jeg ble mamma for første gang da jeg var 20 år, og dette var endelig noe jeg følte jeg virkelig mestret. Jeg giftet meg og fikk barn nummer to da jeg var 25. Jeg hadde alltid et håp om at jeg kunne bli bedre og være som alle andre, så da jeg kom over AMOVE-kurset til Vibeke i 2012 tenkte jeg at jeg må prøve en siste sjanse til å få det godt i livet, forteller Nina.

Nina beskriver kurset som motiverende og at hun ble optimistisk allerede etter første dag.

– Det var nesten for godt til å være sant, jeg lærte å håndtere livet på en helt annen måte. Før levde jeg meg helt inn i min egen skade, og nå lever jeg med den. Familien min har sett store endringer og det er utrolig å tenke på hva jeg har fått til etter kurset, sier Nina.

Høsten samme år begynte hun på skole for å bli helsefagarbeider og gikk ut med toppkarakter i 2014. I dag jobber Nina på Solgården sykehjem i Asker og bygger på utdannelsen sin innen demensomsorg ved siden av. Hun er veldig takknemlig for livet hun lever med familien sin nå.

– Jeg skulle egentlig vært ufør. I dag er jeg lykkelig, og det er så godt å endelig kjenne på den følelsen, avslutter Nina Halvorsrud-Nilsen.

Vibeke C. Hammer som arrangerer AMOVE-kursene mener det kan være mange uføre som kunne vært i arbeid med de rette tiltakene.

– Jeg tror det offentlige kunne spart mye penger på å sette inn tiltak for enkelte grupper. Det bør ikke være opp til hver enkelt å finne ordninger som hjelper en ut av uføretrygd og tilbake i arbeid, mener Vibeke i Ansvarlig Helse.

Slik tjener du penger på Instagram

Tjen penger på Instagram.

Som de aller fleste andre er du sikkert på nettet endel og bruker sikker sosiale nettsider som Facebook og Instagram. Kanskje du også har Facebook og Instagram appen på mobilen din, enten du bruker en Apple iPhone eller Android smarttelefon.

Du har sikkert også hørt om at internett byr på mange ulike muligheter for å tjene penger, også for vanlige privatpersoner. Instagram er en slik mulighet som gjør at også du kan tjene penger på nettet og sosiale nettsider og mobiler.

Men det er lettere sagt enn gjort. Skal man tjene penger på Instagram er det viktig å velge et emne eller nisje som din Instagram profil skal handle om. Det bør helst være noe folk flest er interessert i, som for eksempel trening, biler, interiør og så videre.

Du bør også oppdatere ofte, skrive bildetekster, tagge, kommentere og svare på spørsmål. Du må med andre ord være aktiv på Instagram for å tjene penger på Instagram.

Men det er også endel snarveier for å tjene penger på Instagram og endel råd du kan følge for å lykkes bedre. Klikk her for flere tips om å tjene penger på Instagram.

– Hvor mye kan jeg låne?

Hvor mye kan jeg låne?

Før du kan ta opp et lån er det viktig å svare på spørsmålet «hvor mye kan jeg låne»? Svaret får du ved å analysere din personlige økonomi, altså dine inntekter og utgifter. Finn ut hvor mye dine faste utgifter utgjør per i dag. Trekk denne summen fra arbeidsinntekten din, da får du en restsum som sier hva du har til overs hver måned. Da har du svaret på «hvor mye kan jeg låne» med økonomien du har nå.

Men husk at det er ikke bare snakk om hvor mye du kan låne, men også hvor mye du bør låne. Trenger du et stort lån eller et mindre lån? Et godt råd er å lån den minste summen du trenger, slik at du ikke havner i økonomiske problemer.

Klikk her for å vite hvor mye kan jeg låne.

Skjerper kampen mot a-krim

Skjerper kampen mot a-krim.

Nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot arbeidsmarkedskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet.

Senteret er lokalisert hos Økokrim i Oslo og elleve medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal sammen utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot a-krim.

Senteret er en del av regjeringens storsatsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. Statssekretær Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet åpnet torsdag denne uken senteret. Han understreket i sin åpningstale at analyse- og etterretningssenteret forventes å bli en sentral del av satsingen, og at statsminister Erna Solberg har store forventninger til etableringen.

Skattedirektør Hans Christian Holte mener senteret vil gi de forskjellige etatene mye læring på tvers både om arbeidsmetoder og etatenes forskjellige perspektiver på økonomisk kriminalitet.

– Jeg har forventinger til at senteret vil gi oss konkrete produkter som vil hjelpe oss i vårt arbeid for å krympe handlingsrommet til de kriminelle, sier Holte.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik understreket også viktigheten av å jobbe sammen for å forhindre økonomisk kriminalitet.

–Dette er et unikt etatssamarbeid som vi har tro på vil utgjøre en stor forskjell i bekjempelsen av alle typer økonomisk kriminalitet, men spesielt arbeidsmarkedskriminaliteten som har elementer av menneskehandel og grov utnyttelse av arbeidskraft, i tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser, sier Refvik.

Senteret har 11 medarbeidere. Det er fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, og en hver fra NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Senteret skal utarbeide overordnede trusselvurderinger og etterretningsrapporter som gir grunnlag for rettet innsats mot kriminelle aktører og nettverk.

En nødvendig omlegging av skattekontorstrukturen

Skatteetaten omlegger driften.

Skatteetaten har levert et forslag til ny kontorstruktur til Finansdepartementet. Det foreslås færre og større enheter hvor dagens 107 kontorer slås sammen til 53.

– Vi ser at fysisk tilstedeværelse i dag er mindre påkrevet for vår informasjon, veiledning og kontroll av skattytere. Ved å slå sammen skattekontor, får Skatteetaten større fagmiljø som er bedre skodd til å løse skatteutfordringene i samfunnet, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Å bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet, styrke identitetsforvaltningen og å sikre riktig skatt i en globalisert og digitalisert økonomi, er utfordringer for samfunnet og prioriterte områder for Skatteetaten. Håndtering av disse utfordringene krever nye måter å arbeide på.

Bygger sterke kompetansemiljøer
Skatteetaten er i gang med å bygge opp sterke og gode analysemiljøer.
– Vi ser at slike tverrfaglige miljøer må ha en viss størrelse for å kunne fungere godt. Større fag- og kompetansemiljø i alle landsdeler skaper også grunnlag for bærekraftige kontorer over tid, noe som legger til rette for å kunne flytte oppgaver ut av Oslo, sier Holte.

Skatteetatens digitaliseringsreise
De siste 10-15-årene er størstedelen av skatteprosessen digitalisert både for skattytere og for etaten selv. Bedre informasjon, veiledning og selvbetjeningsløsninger i digitale kanaler og en landsdekkende telefontjeneste, gjør at det i liten grad er behov for personlig oppmøte på et skattekontor.

Besøkene er halvert på fire år
De siste fire årene er antall fysiske besøk på et skattekontor nær halvert. Det er kun for å få utført identitets-kontroll at du må møte personlig opp på et skattekontor. Denne tjenesten tilbys i dag ved 42 skattekontor. To av ti besøk til et skattekontor, er for å få gjennomført ID-kontroll. Åtte av ti som besøker skattekontorene har alternative løsninger for å få den hjelpen de trenger.

Oppgavene har endret seg
For 15 år siden hadde Skatteetaten et likningskontor i hver kommune. Selvangivelsene ble lokalt behandlet for både innbyggerne og det lokale næringslivet. Slik er det ikke lenger.

Mange av Skatteetatens oppgaver løses nå på tvers av regiongrenser. For eksempel behandler Skatt nord selvangivelsene til alle innbyggere i Oslo, skattekontoret i Hammerfest har ansvaret for å registrere alle landets nyfødte i personregisteret og i Grimstad håndteres 50 millioner forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen for 4,6 millioner skattytere. Etatens veiledere på Facebook sitter i Bodø og svarer brukere fra hele landet og den landsdekkende telefontjeneste har hovedsete i Leikanger.

– Jeg mener det er nødvendig at vi fortsetter omleggingen av virksomheten vår fra håndtering av enkeltsaker i mange små enheter til tett samarbeid mellom medarbeidere fra ulike fagområder, samarbeid om større og sammensatte utfordringer som etaten møter, sier Holte.

Forslag til kontorstruktur tilpasset geografiske forhold
Forslaget etaten overleverer Finansdepartementet, legger opp til 16 flere kontorer enn hva etaten ville foreslått ut fra rendyrkede skattefaglige vurderinger.

– Slik sikrer etaten en god regional fordeling og tilstedeværelse, særlig der hvor de geografiske avstandene er veldig store, sier Holte.