Visma og iZettle skal samarbeide

Betaling med kredittkort blir mer utbredt.

Siden kontanter fases ut også i Norge, er det viktig at infrastrukturen til elektroniske betalingsløsninger fungerer best mulig. Visma og iZettle inngår samarbeid for å ytterligere forbedre og effektivisere betalingsprosessene for små bedrifter, lag og foreninger.

Visma eAccounting, et nettbasert faktura -og regnskapsprogram, presenterer nå en integrasjon til iZettle’s POS egenskaper. Ved å forene krefter, kan Visma og iZettle tilby en mer smidig og sømløs regnskaps- og betalingsprosess.

Bedriften kan ta i mot betaling og beholde kontrollen på økonomien hvor som helst.

– Vi er begeistret over samarbeidet med iZettle. Integrasjonen skaper et attraktivt tilbud for små bedrifter, lag og foreninger. iZettle gir bedrifter mulighet til å gjennomføre forretningstransaksjoner on-the-go, noe som er i tråd med Vismas mål om å automatisere og digitalisere forretningsprosesser for en enklere hverdag, sier Kenneth Løvold, administrerende direktør i Visma Mamut AS.

– Samarbeidet med Visma gir nye muligheter til iZettles tilbud av finansielle verktøy og tjenester. Små bedrifter trenger ikke lenger å legge til sine transaksjoner manuelt. De har nå muligheten til å se sine kontoer i sanntid og fokusere på å utvikle sin kjernevirksomhet, i stedet for å bruke tid på administrasjon. Dette er nok et skritt i retning av iZettles mål om å hjelpe små bedrifter med å jobbe mindre og tjene mer, sier Johan Bendz, Chief Marketing Officer i iZettle.

Fattige barn trenger din giverglede

I 2015 ga det norske folk nærmere 30 millioner i Frelsesarmeens julegryte. Foto: Kristianne Marøy/Krigsropet/Frelsesarmeen.

Og du trenger ikke dra så langt for å finne fattige barn. I Norge vokser 92.000 barn opp i familier med vedvarende lav inntekt, det er nesten hvert tiende barn i Norge.

‒ Tallenes tale er klar, fremdeles er det svært mange i Norge som lever i fattigdom. For å kunne hjelpe er vi helt avhengige av det nordmenn gir i julegryta i desember, sier Elin Herikstad, leder for velferd og utvikling i Frelsesarmeen.

Nærmere 30 millioner
I desember setter Frelsesarmeen ut 180 julegryter over hele landet.

‒ Hver uke møter vi hundrevis av barnefamilier som sliter med å få endene til å møtes. De har utfordringer med å dekke grunnleggende behov som mat, klær og tak over hodet. Fritidsaktiviteter og ferier er ofte en umulighet, sier Herikstad.

I fjor kom det inn nærmere 30 millioner kroner i julegryta i Norge.

Relativ fattigdom
Julegryta i Norge ble for første gang satt ut i 1901. Da var målet å samle inn 2000 kr for å kunne dele ut matposer og kull til 400 barnefamilier i hovedstaden.

‒ Mye har endret seg siden da og relativ fattigdom har blitt et begrep som stadig blir mer aktuelt her i Norge. Det innebærer at for mange av barna har færre valgmuligheter, og opplever ekskludering på kultur- og idrettsarenaer, avslutter Herikstad.

Hver tredje tar pensjon tidlig

For å få god råd som pensjonist, bør du starte planleggingen tidlig. (Foto: Colourbox).

Vet du hva du får i pensjon? Mange pensjonerer seg tidlig, aldri har så mange tatt ut pensjon fra fylte 62 år. Men mange blir overrasket når de ser hvor lite de får utbetalt.

90 500 personer i alderen 62-66 år tar ut alderspensjon. Det betyr at 32 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er alderspensjonister, viser NAVs tall for første halvår 2016.

Antall tidligpensjonister har økt kraftig siden pensjonsreformen åpnet for tidlig alderspensjon for snart seks år siden. 57 prosent er deltidspensjonister, det vil si at de fortsetter å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Men mange flere kunne ha tatt ut pensjon tidlig hvis de bare hadde startet planleggingen før, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Har ikke råd
– Mange som tenker på å ta ut tidlig pensjon, har i realiteten ikke råd. Når vi analyserer potensielle pensjonisters økonomi, viser det seg ofte at nedgangen i inntekt blir for stor, sier han.

Tønnevold mener nordmenn flest starter planleggingen av pensjonisttiden altfor sent. Ikke bare det, mange av oss planlegger aldri.

– Det er få som noen gang lager en helhetlig plan for livet som pensjonist. Jeg møter en skrikende mangel på helhetlig planlegging. Det reelle inntektsfallet blir et sjokk for mange.

At nesten seks av ti tidligpensjonister fortsetter å jobbe, understreker at mange synes pensjonen ikke strekker til, mener han.

Det du kan påvirke
Folks pensjonssparing har fire kilder; NAV, pensjonsordninger fra tidligere arbeidsforhold, pensjonsordninger fra eksisterende arbeidsforhold, og egen sparing/investering.

– De to første kildene, NAV og opptjening fra tidligere arbeidsforhold, er det lite å gjøre med. Det er mer spillerom når det gjelder pågående oppsparing i eksisterende pensjonsordning og egen sparing eller investering – enten ved å investere et større engangsbeløp, spare jevnlig eller begge deler. Det viktigste grepet du kan ta er å øke avkastningen ved å plassere mer i aksjer. Jo lengre tidshorisont, desto høyere bør aksjeandelen være, mener investeringsrådgiver Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

SMS lån i Sverige

SMS lån i Sverige.

Å låne penger har blitt mye enklere etter utbredelsen av mobiltelefoner. Å søke lån på internett har gjort at det tar mindre tid å søke om alle typer lån, også i Sverige. Vanligvis låner man penger til bolig, bil, hytte og båt. Forbrukslån til en mengde typer formål er også vanlig.

I Sverige er det også vanlig med SMS lån. Dette er små lån, vanligvis fra noen hundre kroner til noen tusen kroner med nedbetalingstid på en måned og opptil flere måneder.

Låneprosessen når man søker om lån via SMS er overraskende enkelt og svartiden er på noen minutter. Og pengene er tilgjengelig i løpet av noen timer. Dette er utrolig praktisk om man trenger et mindre beløp og det er nødvendig med rask utbetaling.

Les mer om SMS lån i Sverige her.

Man kan også søke om SMS lån på internett. Renten er noen høyere enn ved vanlige lån, men beløpene er så små at den reelle kostnaden ikke blir nevneverdig likevel.

SR-Bank setter opp boliglånsrenten

SpareBank 1 SR-Bank setter opp renten.

Det virker som den historisk lave bolglånsrenten kan være på vei opp igjen. SpareBank 1 SR-Bank setter nå opp boliglånsrenten med inntil 0,20 prosentpoeng.

– Pengemarkedsrenten har ikke falt etter siste endring av styringsrenten i Norges Bank. Tvert om har den steget. Det tyder på at vi har lagt bak oss det historisk lave rentenivået vi har hatt det siste året. Med dette som utgangspunkt setter vi opp boliglånsrenten. Vi vil fortsatt tilby konkurransedyktige betingelser, sier Jan Friestad, konserndirektør for privatmarkedet i SpareBank 1 SR-Bank.

Etter renteendringen blir laveste veiledende pris fra SpareBank SR-Bank 2,15 % for førstehjemslån.

De nye betingelsene vil for nye lån gjøres gjeldende fra mandag 22. november og fra 5. januar 2017 for eksisterende lån.