En arbeidskontrakt er avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og den bør inneha de viktigste forpliktelsene og rettighetene til partene. Noen reguleringer er lovpålagt, andre er frivillige – som for eksempel konkurranseklausuler og regler om prøvetid.
Enkelte arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner har forskjellige standardiserte arbeidskontrakter, avhengig av bransje og type organisasjon.
Merk at det er forskjell på arbeidskontrakt og arbeidsavtale. Forskjellen beskrives på denne nettsiden: «Begrepet kontrakt viser normalt til et skriftlig dokument som regulerer en avtale. Begrepet avtale har et videre anvendelsesområde ettersom avtaler inngås både stilltiende, muntlig og skriftlig – i kontrakter, på servietter og for eksempel e-post. Lovgiver har pålagt arbeidsgiver å sørge for at det foreligger en skriftlig arbeidsavtale. Imidlertid kan arbeidsforholdet være regulert av en rekke andre tilleggsavtaler til den ene som må foreligge iht. lovverket. Forskjellen i begrepene blir etter dette at arbeidskontrakten normalt er et skrevet dokument som regulerer arbeidsforholdet, mens arbeidsavtalen i helhet kan inkludere andre avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som ikke fremgår av dette dokumentet.»
I tillegg finnes det minstekrav om hva arbeidskontrakter skal inneholde.
Den skal selvsagt inneholde partenes identitet, arbeidsstedet, arbeidsbeskrivelse, tiltredelsesdato, evt. varighet eller prøvetid, ferie, lønn og så videre.
Arbeidsgiver har også plikt til å innta endringer i arbeidsavtalen innen én måned etter at endringen fant sted, med mindre endringen skyldes endring av lov, forskrift eller tariffavtale. Det vises til aml. § 14-8.
Merk videre at aml. på flere områder har lovregulerte løsninger på hva som skal anses avtalt dersom arbeidsavtalen ikke sier noe om forholdet. Dette kan for eksempel gjelde oppsigelsesfrister, jf. aml. § 15-3.
Gunnar Andreassen 