Barnevernsnemnda heter egentlig Barneverns- og helsenemnda. Barnevernsnemnda het tidligere Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, kalt Fylkesnemnda.
Det finnes 12 barneverns- og helsenemnder i Norge. Nemndene avgjør saker om tvang etter barnevernsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Barnevenrsnemnda er ikke en domstol, de utsteder ingen dommer, kun vedtak.
Barnevernet i de forskjellige kommunene er underlagt Bufdir, det samme statlige direktoratet som er ansvarlig for barnevernsnemndene. Så når din sak om barnevern kommer i barnevernsnemnda er det i realiteten Bufdir som skal avgjøre om Bufdir har gjort noe ulovlig.
Da legeforeningen i Silicon Valley kom med sine anbefalinger for skjermbruk i skoler, anbefalte den også restriksjoner på bruk av trådløs teknologi – grunnet helsefare fra stråling.
Legeforeningen i Santa Clara County, California – der Google og mange kjente IKT-bedrifter har sitt hovedkontor – gikk i våres ut med anbefalinger om sunn bruk av digital og trådløs teknologi i skolen.
I tillegg til råd angående skjermbruk, tar legeforeningen også for seg helsefarene de hevder følger med mikrobølgestrålingen som sendes ut fra de trådløse apparatene.
Anbefaler kablet Santa Clara County Medical Association mener den vitenskapelige litteraturen forteller at stråling fra trådløs teknologi kan være helseskadelig på en rekke måter. Legeforeningen – som representerer rundt 4.500 leger – anbefaler på denne bakgrunnen blant annet:
At skolene bruker kablede løsninger fremfor trådløst der det er mulig
å få i stand retningslinjer for mobilfri skole
At man unngår installasjon av smarte strømmålere (som sender ut stråling)
Å vurdere å innføre retningslinjer for å sette grenser mot mobilmaster på skolens eiendom
Å opprette et «program for sikker teknologibruk i skolen» for å lære opp elever og ansatte om hvordan de kan bruke IKT trygt og samtidig redusere bruken av trådløs teknologi i klasserommet
Å gi opplæring til helsesøster på skolen om potensielle helseeffekter av radiofrekvent stråling hos elever, deriblant el-overfølsomhet (med symptomer som hodepine, svimmelhet, etc.), og i tillegg lage et program for registrering og rapportering av slike helseeffekter fra stråling
Å få utført profesjonelle målinger av strålenivået på skolen
Sendere tett på kroppen Legeforeningen understreker ikke minst den økede risikoen den mener er knyttet til å ha sendere tett innpå kroppen (som fra mobiltelefoner, trådløse PCer og nettbrett, og annen trådløs elektronikk). I anbefalingene heter det:
– Selv om trådløse apparater er praktiske, finnes det en voksende og robust mengde med fagfellevurdert forskning som viser oss at denne radiofrekvente strålingen medfører betydelig helserisiko, på både kort og lang sikt.
Til slutt i dokumentet står det en omfattende liste med forskningslitteratur som legeforeningen viser til.
Barn mer sårbare Santa Clara County Medical Association sier videre at barn er spesielt sårbare for helseeffekter av mobil- og trådløs stråling – på samme måte som det er kjent at barn generelt er mer sårbare for giftige stoffer som for eksempel bly, kvikksølv og PCB. De skriver:
– Barn er mer sårbare for negative nevrologiske effekter fra trådløs stråling fordi de har tynnere hodeskaller og hjerner som er under utvikling.
Legeforeningen mener det ser ut til at eksponering for stråling fra trådløs teknologi kan regnes for å være et «nevrotoksin», som kan virke på en negativ måte sammen med andre typer giftige eksponeringer.
Utdaterte grenseverdier I USA er det strålevernmyndigheten FCC som bestemmer maksimumsgrenser for mobil- og trådløs stråling, mens Norge henter strålegrenser fra en stiftelse kalt ICNIRP. Grenseverdiene fra FCC og ICNIRP er i det store og hele identiske.
Legeforeningen i Silicon Valley gjør det klart at de mener grenseverdiene fra FCC og ICNIRP er utdaterte, og bygger på et mangelfullt grunnlag, og på mangelfulle metoder – og at de ikke fanger opp selv godt påvist helserisiko:
– Utviklingen og bruken av digital teknologi skaper en ny, kompleks risiko for barn. Tatt i betraktning den voksende mengden vitenskapelige bevis, utdaterte sikkerhetsstandarder for radiofrekvent stråling og variasjon av følsomhet i befolkningen for denne typen stråling, er det påkrevd med forsiktighet.
Martin Soulimani og Gunnar Andreassen i nytt podcast studio.
Etter sommerferien kommer det nå endelig en ny podcast. Jeg har med meg standup-komiker Martin Soulimani i nytt podcast-studio og snakker om valget, inhabilitets-skandaler og verdensrekord i EMD-dommer for barnevernet.
Første det av podcasten går med til valget, valgresultater og inhabilitets-skandalene til flere politikere. Siste del av podcasten snakker vi om alle dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, alt sammen med et humoristisk skråblikk.
Vel seks av ti 1–5-åringer bruker NRK Super, mens tre av ti bruker Youtube, viser Medietilsynets undersøkelse Småbarn og medier 2022. – Det er positivt at en så høy andel av de minste barna får med seg innhold fra en redaktørstyrt kanal, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
65 prosent av alle norske 1–5-åringer bruker NRK Super, mens Netflix, Disney+, Youtube og Youtube kids følger på plassene bak, med en oppslutning på rundt 30 prosent hver, ifølge Småbarn og medier 2022.
– For såpass små barn kan det være vanskelig å formidle dersom de kommer over innhold som gjør dem redde eller usikre. Derfor er det bra at en så stor andel bruker en redaktørstyrt kanal, som er pålagt å kvalitetssikre innholdet etter norske regler og krav, sier Velsand.
Ektefeller som ikke ønsker å fortsette samlivet med verhandre, kan søke om separasjon. For å søke skilsmisse må du enten ha vært separert i ett år, eller du og din ektefelle må ha bodd fra hverandre i minst to år og være enige om at dette er samlivsbrudd.
Meningen med separasjonen er at ektefellene skal bo fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse. Separasjonstiden skal partene bruke til å tenke igjennom beslutningen om å oppløse ekteskape. Ektefellene får samtidig anledning til å leve hver for seg. Separasjonstiden skal motvirke forhastede beslutninger om skilsmisse.
Skilsmisse er oppløsing av ekteskap. Skilsmisse skjer enten ved bevilling fra fylkesmannen eller ved dom. Først har man en periode som separert før man blir juridisk skilt. Vanligvis omtales personene som har vært igjennom en skilsmisse for «skilt».
Med barnefordeling menes hvor barn skal bo fast ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Under forutsetning av at mor og far har felles foreldreansvar, er reglene for hvor barnet skal bo fast de samme både der foreldrene har vært gift og hvor de har vært samboere.
Fri rettshjelp-ordningen er en statlig ordning som skal sikre at personer som ellers ikke ville hatt råd til å betale for advokathjelp, får dekket dette. Fri rettshjelp-ordningen reguleres av lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift og rundskriv.
Ordningen er subsidiær. Det innebærer at dersom man kan få dekket utgifter til advokat på en annen måte, så får man ikke fri rettshjelp. Dette kan være fordi spørsmålene man har dekkes av det offentliges veiledningsplikt eller man har forsikring som dekker rettshjelp for det aktuelle problemet.
I noen typer saker har man alltid krav på fri rettshjelp, mens i andre saker kan man få fri rettshjelp etter en behovsprøving. Foreldre i en foreldretvist som ønsker bistand til å få samvær med barnet sitt, kan få fri rettshjelp etter en behovsprøving.
Behovsprøvingen skjer ut fra bestemte inntekts- og formuesgrenser.
Inntekts- og formuesgrenser
– Som enslig kan du ikke ha en bruttoinntekt som overstiger kroner 246 000,-.
– Dersom du er gift eller samboer kan deres samlede bruttoinntekt ikke overstige kroner 369 000,-. Med bruttoinntekt menes all summen av all skattbar inntekt.
– I tillegg til inntektsgrensene, kan du ikke ha netto formue som overstiger kroner 100 000,-. Ved beregningen av netto formue faller formue som er bundet opp i egen bolig utenfor.
Hvordan gis fri rettshjelp i samværssaker?
I samværssaker kan fri rettshjelp enten gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Dersom du kun trenger juridisk rådgivning i saken, og det ikke er aktuelt å reise sak for retten, gis fri rettshjelp som fritt rettsråd. Ved fritt rettsråd har du krav på 7 timers juridisk rådgivning fra advokat. Du må betale en egenandel på kroner 1020,-.
Egenandelen utgjør 1 ganger den offentlige salærsatsen. Det er ikke adgang til å gjøre unntak fra egenandelen. Egenandelen kreves inn av advokaten som yter rettshjelpen.
Fri rettshjelp gis som fri sakførsel dersom samværssaken skal bringes inn for domstolen. Ved fri sakførsel er det ingen timesbegrensning slik det er ved fritt rettsråd. Egenandelen ved fri sakførsel er 25 % av advokatens samlede salær, men aldri høyere enn 8 ganger den offentlige salærsats på kroner 1020,-. Det betyr at egenandelen ved fri sakførsel maksimalt utgjør kroner 8160,-.
Prosessrisiko ved å reise sak for retten
Selv om egenandelen ved fri sakførsel er begrenset til maksimalt kroner 8160,- kan man i en rettssak bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger, dersom motparten fullt ut eller delvis får medhold i sin påstand. Dette gjelder også for personer som har fått innvilget fri rettshjelp.
Retten kan unntaksvis frita den tapende part for motpartens saksomkostninger.
Advokatutgiftene i samværssaker for retten kan bli svært høye. Det er derfor viktig at klienter får god informasjon fra sin advokat om dette før man reiser sak for retten, og at advokaten orienterer sin klient om hva vedkommende mener er et realistisk utfall i saken.
Unntak fra inntektsgrensene ved svært høye advokatutgifter
Selv om du har inntekt eller formue som overstiger grensene for behovsprøvd rettshjelp, kan retten i enkelte tilfeller gjøre unntak fra inntektsgrensene.
Adgangen til å gjøre unntak gjelder hvis advokatutgiftene i saken er svært høye sammenlignet med søkerens økonomiske stilling. Retten foretar da en forholdsmessighetsvurdering av advokatutgiftene opp mot søkerens økonomiske situasjon.
Unntak fra fri rettshjelp selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene
Selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene for å få innvilget fri rettshjelp, kan retten bestemme at søkeren likevel må dekke advokatutgiftene selv. Vilkåret er at det er urimelig at det offentlige dekker personens advokatutgifter.
Det følger av forarbeidene til lov om fri rettshjelp at unntaksbestemmelsen skal brukes med varsomhet. Det innebærer at det skal noe til før domstolene bestemmer at en person likevel ikke skal få dekket sine utgifter. Fra rettspraksis er det eksempler på at en far som sonet en dom for vold mot sine barn, ikke fikk dekket advokatbistand da han krevde samvær med sine barn.
Retten mente at han selv var skyld i at han ikke hadde samvær med barna, og at det i en slik sak ville være urimelig at det offentlige skulle dekke hans utgifter til å ta saken til retten.
Har du et barn som er aktiv? Vanlige barneklær gjør vanligvis ikke jobben, de passer rett og slett ikke for å trene med for barn. Barne trenger klær man kan bevege seg i og som puster.
Gunnar Andreassen 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.