Barnefordeling ved separasjon og skilsmisse

Barnefordeling ved samlivsbrudd.

Ektefeller som ikke ønsker å fortsette samlivet med verhandre, kan søke om separasjon. For å søke skilsmisse må du enten ha vært separert i ett år, eller du og din ektefelle må ha bodd fra hverandre i minst to år og være enige om at dette er samlivsbrudd.

Meningen med separasjonen er at ektefellene skal bo fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse. Separasjonstiden skal partene bruke til å tenke igjennom beslutningen om å oppløse ekteskape. Ektefellene får samtidig anledning til å leve hver for seg. Separasjonstiden skal motvirke forhastede beslutninger om skilsmisse.

Skilsmisse er oppløsing av ekteskap. Skilsmisse skjer enten ved bevilling fra fylkesmannen eller ved dom. Først har man en periode som separert før man blir juridisk skilt. Vanligvis omtales personene som har vært igjennom en skilsmisse for «skilt».

Med barnefordeling menes hvor barn skal bo fast ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Under forutsetning av at mor og far har felles foreldreansvar, er reglene for hvor barnet skal bo fast de samme både der foreldrene har vært gift og hvor de har vært samboere.

Les mer om barnefordeling ved separasjon og skilsmisse her.

Har du krav på fri rettshjelp til å få samvær med barnet ditt?

Du kan få fri rettshjelp for å få samvær.

Fri rettshjelp-ordningen er en statlig ordning som skal sikre at personer som ellers ikke ville hatt råd til å betale for advokathjelp, får dekket dette. Fri rettshjelp-ordningen reguleres av lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift og rundskriv.

Ordningen er subsidiær. Det innebærer at dersom man kan få dekket utgifter til advokat på en annen måte, så får man ikke fri rettshjelp. Dette kan være fordi spørsmålene man har dekkes av det offentliges veiledningsplikt eller man har forsikring som dekker rettshjelp for det aktuelle problemet.

I noen typer saker har man alltid krav på fri rettshjelp, mens i andre saker kan man få fri rettshjelp etter en behovsprøving. Foreldre i en foreldretvist som ønsker bistand til å få samvær med barnet sitt, kan få fri rettshjelp etter en behovsprøving.

Behovsprøvingen skjer ut fra bestemte inntekts- og formuesgrenser.

Inntekts- og formuesgrenser
– Som enslig kan du ikke ha en bruttoinntekt som overstiger kroner 246 000,-.
– Dersom du er gift eller samboer kan deres samlede bruttoinntekt ikke overstige kroner 369 000,-. Med bruttoinntekt menes all summen av all skattbar inntekt.
– I tillegg til inntektsgrensene, kan du ikke ha netto formue som overstiger kroner 100 000,-. Ved beregningen av netto formue faller formue som er bundet opp i egen bolig utenfor.

Hvordan gis fri rettshjelp i samværssaker?
I samværssaker kan fri rettshjelp enten gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Dersom du kun trenger juridisk rådgivning i saken, og det ikke er aktuelt å reise sak for retten, gis fri rettshjelp som fritt rettsråd. Ved fritt rettsråd har du krav på 7 timers juridisk rådgivning fra advokat. Du må betale en egenandel på kroner 1020,-.

Egenandelen utgjør 1 ganger den offentlige salærsatsen. Det er ikke adgang til å gjøre unntak fra egenandelen. Egenandelen kreves inn av advokaten som yter rettshjelpen.

Fri rettshjelp gis som fri sakførsel dersom samværssaken skal bringes inn for domstolen. Ved fri sakførsel er det ingen timesbegrensning slik det er ved fritt rettsråd. Egenandelen ved fri sakførsel er 25 % av advokatens samlede salær, men aldri høyere enn 8 ganger den offentlige salærsats på kroner 1020,-. Det betyr at egenandelen ved fri sakførsel maksimalt utgjør kroner 8160,-.

Prosessrisiko ved å reise sak for retten
Selv om egenandelen ved fri sakførsel er begrenset til maksimalt kroner 8160,- kan man i en rettssak bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger, dersom motparten fullt ut eller delvis får medhold i sin påstand. Dette gjelder også for personer som har fått innvilget fri rettshjelp.

Retten kan unntaksvis frita den tapende part for motpartens saksomkostninger.

Advokatutgiftene i samværssaker for retten kan bli svært høye. Det er derfor viktig at klienter får god informasjon fra sin advokat om dette før man reiser sak for retten, og at advokaten orienterer sin klient om hva vedkommende mener er et realistisk utfall i saken.

Unntak fra inntektsgrensene ved svært høye advokatutgifter
Selv om du har inntekt eller formue som overstiger grensene for behovsprøvd rettshjelp, kan retten i enkelte tilfeller gjøre unntak fra inntektsgrensene.

Adgangen til å gjøre unntak gjelder hvis advokatutgiftene i saken er svært høye sammenlignet med søkerens økonomiske stilling. Retten foretar da en forholdsmessighetsvurdering av advokatutgiftene opp mot søkerens økonomiske situasjon.

Unntak fra fri rettshjelp selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene
Selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene for å få innvilget fri rettshjelp, kan retten bestemme at søkeren likevel må dekke advokatutgiftene selv. Vilkåret er at det er urimelig at det offentlige dekker personens advokatutgifter.

Det følger av forarbeidene til lov om fri rettshjelp at unntaksbestemmelsen skal brukes med varsomhet. Det innebærer at det skal noe til før domstolene bestemmer at en person likevel ikke skal få dekket sine utgifter. Fra rettspraksis er det eksempler på at en far som sonet en dom for vold mot sine barn, ikke fikk dekket advokatbistand da han krevde samvær med sine barn.

Retten mente at han selv var skyld i at han ikke hadde samvær med barna, og at det i en slik sak ville være urimelig at det offentlige skulle dekke hans utgifter til å ta saken til retten.

Treningsklær for barn

Har du et barn som er aktiv? Vanlige barneklær gjør vanligvis ikke jobben, de passer rett og slett ikke for å trene med for barn. Barne trenger klær man kan bevege seg i og som puster.

Sjekk denne nettbutikken med treningsklær for barn.