Dette må du vite om arbeidskontrakter

Det er viktig at arbeidskontrakten inneholder det den skal.

En arbeidskontrakt er avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og den bør inneha de viktigste forpliktelsene og rettighetene til partene. Noen reguleringer er lovpålagt, andre er frivillige – som for eksempel konkurranseklausuler og regler om prøvetid.

Enkelte arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner har forskjellige standardiserte arbeidskontrakter, avhengig av bransje og type organisasjon.

Merk at det er forskjell på arbeidskontrakt og arbeidsavtale. Forskjellen beskrives på denne nettsiden: «Begrepet kontrakt viser normalt til et skriftlig dokument som regulerer en avtale. Begrepet avtale har et videre anvendelsesområde ettersom avtaler inngås både stilltiende, muntlig og skriftlig – i kontrakter, på servietter og for eksempel e-post. Lovgiver har pålagt arbeidsgiver å sørge for at det foreligger en skriftlig arbeidsavtale. Imidlertid kan arbeidsforholdet være regulert av en rekke andre tilleggsavtaler til den ene som må foreligge iht. lovverket. Forskjellen i begrepene blir etter dette at arbeidskontrakten normalt er et skrevet dokument som regulerer arbeidsforholdet, mens arbeidsavtalen i helhet kan inkludere andre avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som ikke fremgår av dette dokumentet.»

I tillegg finnes det minstekrav om hva arbeidskontrakter skal inneholde.

Den skal selvsagt inneholde partenes identitet, arbeidsstedet, arbeidsbeskrivelse, tiltredelsesdato, evt. varighet eller prøvetid, ferie, lønn og så videre.

Arbeidsgiver har også plikt til å innta endringer i arbeidsavtalen innen én måned etter at endringen fant sted, med mindre endringen skyldes endring av lov, forskrift eller tariffavtale. Det vises til aml. § 14-8.

Merk videre at aml. på flere områder har lovregulerte løsninger på hva som skal anses avtalt dersom arbeidsavtalen ikke sier noe om forholdet. Dette kan for eksempel gjelde oppsigelsesfrister, jf. aml. § 15-3.

Utestengt fra skolen? Da kan du ha krav på gratis advokat

Du kan få gratis advokat på Studenthjelpen.no.

Hvert år utestenges flere hundre elever fra norske universiteter og høgskoler. En av de vanligste årsakene er mistanke om juks ven innlevering av oppgaver eller fusk under tentamen eller eksamen.

Det vanligste er utestengelse fra all utdanning for inntil ett år med bakgrunn i mistanke om fusk. Det er videre adgang til opp til tre års utestengelse fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier dersom studenten har skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn eller andre studenten har med å gjøre som ledd i undervisningen, les mer om utestengelse etter mistanke om fusk her.

I alle utestengelsestilfeller har studenten rett til å la seg bistå av advokat på studieinstitusjonens regning. Dette for at studentene skal sikres reell mulighet til å ivareta sine rettigheter og fremføre sin sak på et område som berører den enkelte student betydelig. Rett til gratis advokat oppstår når sak om utestengelse er reist for Nemnd for studentsaker / klagenemnda eller skikkethetsnemnda.

Så denne bestemmelsen med krav på gratis avdokat er viktig for studenter som vanligvis har en anstrengt økonomi og risikerer å få utdanningen sin spolert. Du finner mer informasjon om gratis advokat på Studenthjelpen.no.

Fikk millionerstatning etter boligkjøp

Trenger du advokat etter boligkjøp?

Bolig er for de fleste det dyreste man kjøer seg gjennom livet. Å kjøpe et hus, leilighet, ville eller en anen bolig koster gjerne fra noen hundre tusen til flere millioner, ja det kan koste flere titalls millioner kroner om boligen er dyr nok.

Så om du kjøper en bolig og du oppdager alvorlige feil eller mangler er det kjempeviktig at du får god hjelp fra en advokat. Det fikk to klienter av Advokatfirmaet Møller:

To av våre klienter kjøpte en bolig i Mandal der det ble oppdaget omfattende feil og mangler. Videre ble boligen markedsført med en strandlinje som det viste seg at ikke kunne utnyttes som forutsatt. Klient var misfornøyd med advokaten de fikk tildelt gjennom boligkjøperforsikringen og byttet til vårt kontor. Det resulterte i et oppgjør på én million kroner fra selgers eierskifteselskap, samt 225 000 kroner selskapet der megleren hadde tegnet sin ansvarsforsikring.

Det er nesten ikke til å tri, i tillegg til omfattende feil og mangler tenkte kanskje de nye boligeierne at, ja men vi har da ihvertfall en fin strand. Den gang ei. Du kan lese mer om saken her.

Det som reddet disse bolikjøperne var at de hadde fått seg en boligkjøperforsikring, les mer om det her.

Arbeidsmiljøloven § 1-9 med lovkommentar

Arbeidmiljøloven er viktig for alle i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven § 1-9 regulerer lovens hovedregel om ufravikelighet. Etter arbeidsmiljøloven § 1-9 kan ikke loven fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Hovedregelen er altså at arbeidsmiljøloven er preseptorisk. 

Dette medfører at man ikke kan avtale seg bort fra lovens regler på en måte som gjør at arbeidstaker kommer dårligere ut enn det som er utgangspunktet etter loven. Den preseptoriske hovedregelen er ikke til hinder for at arbeidstakeren gis bedre vilkår enn det loven krever som minimum. Dette vil jo utgjøre en avtale til gunst for arbeidstakeren. 

Fravikelse av arbeidsmiljøloven til ugunst for arbeidstaker kan bare gjøres dersom en bestemmelse i loven gir anvisning på at det kan fravikes ved skriftlig avtale eller tariffavtale, eller etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Det må altså være særskilte fastsettelser. 

Arbeidsmiljøloven § 1-9 er ikke til hinder fir at det inngås avtale om en minnelig ordning hvor fortrinnsrett frafalles, etter at søksmål er reist. 

Dette var tema for blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2006 s. 1525. I den saken hadde et oljeselskap foretatt masseoppsigelser på grunn av nedgang i lete- og boreaktivitet. En av de oppsagte gikk til søksmål. Etter forhandlinger ble det inngått et forlik hvor arbeidstakeren fikk tilbud om minst fem vikarturer med normal varighet på 14 dager offshore, mot at han frafalt krav om gjeninnrettelse. Etter den femte vikarturen gikk arbeidstakeren til søksmål mot oljeselskapet, og hevdet at han var blitt sagt opp uten saklig grunn. Høyesterett kom til at dagjeldende arbeidsmiljølov fra 1977 § 5 ikke var til hinder for at det, etter at søksmål var reist, ble avtalt en minnelig ordning hvor fortrinnsrett som fulgte av loven ble frafalt. 

Utdrag fra dommens avsnitt 29 og 30: 

Etter arbeidsmiljøloven § 5 er lovens bestemmelser ufravikelige til arbeidstakerens ugunst «med mindre dette er særskilt fastsatt». Noe slikt unntak er ikke fastsatt i § 67, og A har gjort gjeldende at han ikke lovlig kan gi avkall på fortrinnsrett etter § 67 nr. 1 

Etter min mening er ikke § 5 til hinder for at en arbeidstaker, etter å ha reist søksmål, kan avtale en minnelig ordning som går ut på at vedkommende frafaller for eksempel fortrinnsrett etter § 67. De bestrebelser som ellers gjøres i samfunnet for å løse rettskonflikter i minnelighet, taler med styrke for at § 5 ikke stenger for minnelige avtaler som avviker fra lovens ellers ufravikelige bestemmelser etter at sak er reist. Et rettsforlik faller således etter mitt syn utenfor virkeområdet til arbeidsmiljøloven § 5. 

Avtalen kan heller ikke ses å være i strid med avtaleloven § 36. Jeg tilføyer at A hadde bistand av advokat under forhandlingene. 

Se også Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2006 s. 420, som gjaldt avtale om bindingstid. Spørsmålet i saken var erstatning for en ansatt eiendomsmegler som sa opp et arbeidsforhold til tross for en avtale om bindingstid. Flertallet i Høyesterett kom til at avtalen påla megleren å forbli ansatt i firmaet ut bindingstiden, og at virkningene av avtalebrudd ikke var begrenset etter avtalen. Dagjeldende arbeidsmiljølov fra 1977 § 58, jf. § 5 var ikke til hinder for at en arbeidstaker kunne binde seg til en fire års arbeidsplikt uten oppsigelsesadgang, så lenge arbeidsgiver hadde en tilsvarende plikt til å beholde arbeidstakeren i denne perioden. Bindingen lå nær grensen for hva som kan aksepteres, men den ble etter en konkret vurdering ikke ansett ugyldig etter avtaleloven § 36. 

Arbeidsmiljøloven § 1-9: 

Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.

Les mer om Arbeidsmiljøloven på Rekruttering.no, les og denne artikkelen om Arbeidsmiljøloven § 1-8.

Urettmessig heving fra entreprenør ga hevingsrett for byggherren

Hvilke rettigheter har man ved heving av boligkjøp?

I saken LB-2009-156611 var spørsmålet om byggherren hadde rett til å heve avtalen og kreve erstatning på grunn av vesentlig kontraktsbrudd fra entreprenøren. Entreprenøren (Løken) hadde trukket seg fra arbeidet på tomten 7. desember 2007 ved å fjerne maskinene. Årsaken til dette var at byggherren (Jensen) hadde holdt tilbake betalingen av de to første fakturaene. Dette er vanlige problemstillinger innen Eiendomsrett.

Lagmannsretten måtte dermed drøfte om entreprenørens heving var berettiget, for å avgjøre om en eventuelt uberettiget heving ga byggherren hevingsrett som følge av forsinkelsen grunnet opphøret i arbeidet.

Lagmannsretten vurderte spørsmålet som følger: 

Det blir spørsmål om Løken hadde rett til å innstille arbeidet på denne måten. Dette spørsmålet henger nært sammen med spørsmålet om Jensen hadde rett til å holde tilbake betalingen av de to første fakturaene. Dersom Jensen hadde rett til dette, innebærer Løkens innstilling av arbeidet et vesentlig kontraktsbrudd, som gav Jensen rett til å heve avtalen og kreve erstatning. I motsatt fall foreligger det et vesentlig kontraktsbrudd fra Jensens side, som ville gi Løken rett til å heve avtalen, det vil si innstille arbeidet slik det ble gjort. 

Partene er enige om at boligoppføringsloven kommer til anvendelse på avtalen mellom Løken og Jensen. Det følger av boligoppføringsloven § 3 at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av loven. Vurderingen av om forbrukeren blir dårligere stillet, skal skje i tilknytning til det enkelte vilkår. Avtaleforholdet mellom partene er følgelig regulert av den muntlige avtalen basert på Løkens tilbud og boligoppføringsloven. 

Når det gjelder spørsmålet om Jensen hadde rett til å holde tilbake betalingen av de to første fakturaene, må retten ta stilling til hva som er avtalt mellom partene om betalingen. Tilbudet fra Løken som Jensen aksepterte muntlig med noen korreksjoner, inneholder ingenting om betalingen. Løken har forklart at han avtalte muntlig med Jensen at det skulle foretas á konto betalinger, noe Jensen bekreftet at han aksepterte. Lagmannsretten legger derfor til grunn at det muntlig var avtalt mellom partene at det skulle skje á konto betalinger. 

[…] 

For lagmannsretten fremstår det noe uklart om Løken var klar over at boligoppføringsloven fikk anvendelse, og i særdeleshet om han var klar over begrensningene for å kunne avtale forskuddsbetaling i § 47. 

[…] 

Lagmannsretten har derfor, i likhet med tingretten kommet til at det ikke forelå noe betalingsmislighold fra Jensens side da Løken 10. desember 2007 trakk seg fra avtalen. Som det fremgår, hadde for øvrig Jensen betalt den første fakturaen 150 000 kroner 7. desember 2007. Løken hadde følgelig ikke adgang til å heve avtalen. 

[…] 

Når Løken avbrøt arbeidet og trakk tilbake ansvarsretten, finner lagmannsretten det derfor klart at dette innebar et vesentlig kontraktsbrudd fra Løkens side, som ga Jensen rett til å heve avtalen, jf. boligoppføringsloven § 20. Jensen har derfor krav på erstatning, jf. boligoppføringsloven § 22, jf. § 35. 

Dommen illustrerer at reglene i bustadoppføringslova er ufravikelige til ugunst for forbrukeren. I dette tilfellet var ikke entreprenøren klar over at reglene gjaldt, og hadde da avtalt en ordning i strid med regelen i lovens § 47. Byggherren, som måtte regnes som forbruker, hadde da ikke misligholdt kontrakten ved å bryte den muntlige avtalen.

Finn mer nyttig informasjon på Enterprisejuristene.no.

Utløsning av aksjeeier

Slik kan man utløse en aksjeeier i et aksjeselskap.

Aksjeselskap vil ha muligheten til å utløse aksjeeiere etter aksjeselskapsloven. Hensynet bak reglene om utløsning er at aksjeselskapet skal kunne kjøpe ut aksjeeiere som skaper problemer for driften av selskapet, uten å måtte gå veien om oppløsning.

I det videre vil det gjøres rede for vilkårene for å få en aksjeeier utløst etter aksjeselskapsloven, noe som er vesentlig når det gjelder selskapsrett.

Utløsning av en aksjeeier
Aksjeselskapsloven § 4-25 gir regler om utløsning av aksjeeier etter at det er reist søksmål. Avgjørelsen om å reise søksmål treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret, jf annet ledd. Etter bestemmelsen «skal» domstolen utløste aksjeeier dersom han ved «mislighold har krenket selskapsforholdet vesentlig», dersom det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet eller dersom andre tungtveiende grunner tilsier at aksjeeieren utløses.

Ordlyden «skal» må forstås slik at retten er pliktig å utløse aksjeeieren dersom et av de to nevnte tilfellene foreligger. Det foreligger ikke noe ytterligere krav om at disse forholdne medfører at «tungtveiende grunner» taler for å utløse aksjeeier slik tilfellet er for innløsning. Domstolen er dermed pliktig til å treffe beslutning om utløsing i de tilfelle vilkårene er oppfylt. En annen sak er at vurderingen av om vilkårene er oppfylt innebærer skjønnsutøvelse av domstolen.

For det første er domstolen pliktig å treffe avgjørelse om utløsning dersom aksjeeieren ved «mislighold» har krenket selskapsforholdet «vesentlig». Kravet om mislighold innebærer at aksjeeier må ha handlet i strid med askjeeierkontrakten eller loven. Videre må dette kontraktsbruddet krenke selskapsforholdet «vesentlig». Dette innebærer at ikke ethvert kontraktsbrudd gir grunnlag for utløsning. Selskapsforholdet må bli påvirket i betydelig grad. Typisk vil dette være illojal opptreden eller myndighetsmisbruk. Uenighet om driften av selskapet kan medføre at det oppstår et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeierne. Aksjeeieres motiv for kjøp av aksjer i et selskap er som hovedsak økonomisk motivert.

Det ville derfor vært urimelige dersom de var bundet til selskapet til tross for at det ikke ville være mulig å drive det på en måte som ivaretok aksjeeiernes interesser.

Vilkår for utløsing av aksjeeiere
Til slutt vil det foreligge grunnlag for utløsning dersom tungtveiende grunner tilsier at aksjeeieren utløses. Dette vilkåret er ment å fange opp de tilfellene hvor det vil være urimelig at aksjeeier i et aksjeselskap skal kunne fortsette å bli i selskapsforholdet. Vurderingen er konkret og det er opp til domstolen å avgjøre om det foreligger tungtveiende grunner i det enkelte tilfellet.

De andre forholdene som gir grunnlag for utløsing kan imidlertid gi retningslinjer for når det foreligger slike tungtveiende grunner. Etter disse forholdene må det sies å kreve særskilte grunner for å kunne utløse en aksjeeier. En tilsvarende terskel må anvendes i vurderingen av om det foreligger tungtveiende grunner.

Hva kan jeg kreve ved mangelfull håndverkertjeneste

Du har rettigheter ved mangler etter håndverksarbeid.

Lurer du på hvilke rettigheter du har dersom en håndverkertjeneste er mangelfull? I slike tilfeller etablerer håndverkertjenesteloven en rekke ulike rettigheter for forbrukeren. Dersom mangel faktisk foreligger, kan forbrukeren i noen tilfeller holde tilbake betalingen, kreve retting, kreve prisavslag, heving, eller kreve erstatning.

Når det gjelder tilbakehold av betaling, er det den delen av betalingen som sikrer kravet ditt, som kan holdes tilbake. Slik at du ikke trenger å betale full pris for en ufullstendig tjeneste. Retten til tilbakehold fastsettes i håndverkertjenesteloven § 23.

Når det gjelder krav om retting, er det en forutsetning at dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for den næringsdrivende parten, altså håndverkeren. Håndverker kan også kreve å få mulighet til å rette tingen i forkant av eventuelle krav om heving eller prisavslag. Tilsvarende gjelder unntaket om urimelig kostnad. Du kan også nekte håndverkeren å rette mangelen på særlig grunnlag. Håndverker selv må bære kostnad for rettingen.

Når det er tale om prisavslag, skal dette tilsvare kostnadene for retting av mangelen. Blir disse kostnadene urimelige sett i lys av mangelens reelle betydning, i disse unntakstilfellene beror utmålingen på mangelens betydning.

Vilkåret for heving er at formålet med tjenesten har blitt vesentlig forfeilet som følge av mangelen. Denne vurderingen beror på en helhetlig og konkret evaluering.

Dersom du lider et videre økonomisk tap som følge av feilen, kan man i noen tilfeller også kreve erstatning. For å lese mer om dette eller de øvrige rettighetene en forbruker kan ha i tråd med mangelfull håndverkertjeneste, kan du klikke her.

Barnefordeling ved separasjon og skilsmisse

Barnefordeling ved samlivsbrudd.

Ektefeller som ikke ønsker å fortsette samlivet med verhandre, kan søke om separasjon. For å søke skilsmisse må du enten ha vært separert i ett år, eller du og din ektefelle må ha bodd fra hverandre i minst to år og være enige om at dette er samlivsbrudd.

Meningen med separasjonen er at ektefellene skal bo fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse. Separasjonstiden skal partene bruke til å tenke igjennom beslutningen om å oppløse ekteskape. Ektefellene får samtidig anledning til å leve hver for seg. Separasjonstiden skal motvirke forhastede beslutninger om skilsmisse.

Skilsmisse er oppløsing av ekteskap. Skilsmisse skjer enten ved bevilling fra fylkesmannen eller ved dom. Først har man en periode som separert før man blir juridisk skilt. Vanligvis omtales personene som har vært igjennom en skilsmisse for «skilt».

Med barnefordeling menes hvor barn skal bo fast ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Under forutsetning av at mor og far har felles foreldreansvar, er reglene for hvor barnet skal bo fast de samme både der foreldrene har vært gift og hvor de har vært samboere.

Les mer om barnefordeling ved separasjon og skilsmisse her.

Slik finner du billig avdokat

Spar penger på advokater.

Enkelte ting i livet er dyrere enn andre, advokater kan for eksempel fort bli kostbart. Men som med alt annet man kjøper, kan man også spare penger på advokatregningene. Forskjellene på advokatpriser kan være stor så her er det mulig å spare mye penger. Og på internett er det nå enklere en noensinne å finne billige advokater.

Men hvordan finner man billige advokater? Man registrerer rett og slett sitt oppdrag på nettet og advokatene konkurrerer så om å gi deg best mulig tilbud og laest mulig pris.

Klikk her for å finne best advokat.

Din forespørsel formidles til flere aktuelle advokater i ditt nærområde. Flere tilbud fra advokater gir bedre beslutningsgrunnlag og muligheter for deg som forbruker.

Du vurderer pris, erfaring, referanser og kvalitet før du tar en avgjørelse. Tjenesten er gratis og selvsagt uforpliktende.